En helt annen verden

Kap 2- Got you on my mind

"Det er helt umulig Kira!" Jeg ser ned på bakken og nikker. "Jeg vet.. men jeg må jo prøve." Jeg ser opp og på Kendra igjen. "Det er bedre enn å ikke gjøre noe" Kendra sukker og smiler til meg. "Greit.. jeg skal hjelpe deg men ikke bli for skuffet hvis vi ikke finner han" Jeg kaster meg på Kendra og klemmer henne mens jeg hopper opp og ned. "Takk Kendra! Du er den beste!" Jeg slipper Kendra og gliser stort og sikkert ser ut som en idiot men jeg bryr meg ikke! Jeg skal endelig finne han. Jeg tar fram halskjedet mitt og smiler. Jeg savner han så sykt mye.

9 år tilbake

"Kira! Lukk øynene dine!" Gutten med det fine ,brune ,krøllete håret og de finne alve ørene kommer mot meg. Jeg gjør som han sier og lukker øynene. "Hva er det....?" (Kira sier navnet til gutten) Jeg føler at han tar noe rundt halsen min. "Okay prinsesse! åpne øynene" Jeg ser ned og ser en veldig fin halskjedet som har en veldig fin farge på steinen. Jeg klemmer han og kysser han på kinnet. "Jeg elsker det! Tusen takk....! Du trengte ikke" Gutten rødmer og smiler. "Jeg vil gjøre alt for deg Kira!" Jeg tar tak hånda hans og vi går mot elva.

Nå tid

"Kira hører du eller?" Jeg dagdrømte igjen.. Jeg nikker og snur meg mot Ming "Tuller du med meg Kira? Jeg ropte på deg 3 ganger, hva skjer?" Jeg rister på hodet og ser at vi har Norsk nå. Vi hadde norsk lekse til idag så jeg har bøkene i sekken. "Jeg bare tenker" Sier jeg og tar bøkene opp. Jeg kan bare ikke tro at vi skal prøve å finne han. Han var min første venn og min første forelskelse. På den tiden når jeg og han hengte så var ikke jeg og Kendra venner. Så han var min første venn. Det er bare veldig dumt at jeg kan ikke huske navnet hans, det ville ha kanskje hjulpet men det eneste jeg husker er at jeg kalte han for måne. Han var vakker og skinnte som en måne. Vi alltid traff hverandre på kveldene i den hemmelige skogen som var vår leke sted. Etter hvert så fikk jeg vite at faren til måne var veldig god venn med pappa så etter jeg fikk vite det så kom måne til meg og vi lekte sammen. Vi lekte med dukker og dinosaurer. Han var prinsen som redda meg og jeg var prinsessen. Etter hvert så stoppa han å komme til meg og jeg vet ikke hvorfor og hvor han ble av..

"Kira går det ann?" Jeg skvetter og ser på Ming. Hun ser veldig irritert ut og sukker. " Hva er det med deg? Er du forelska og tenker på drømme prinsen din?"Hun høres ikke irritert ut men har humor i stemmen. Jeg rødmer. Jeg kan ikke bare slutte  tenke på måne. Både Marco og asia gutten ser på oss. Jeg ser bort. Ming ser sjokkert ut. " Du er!! OML I HVEM?!" Nå begynner mange andre å se på oss og jeg er en complete mess. Jeg er helt rød i annsiktet. "Ming  hold kjeft!" Ming snur seg mot meg og gjemmer annsiktet sitt bak boka. "sorry" Jeg rister på hodet og sukker. "så er det sant?" Ming legger boka ned. "Er det sant at du liker noen?" Jeg klør på nakken og ser bak på Ariana. Hun møter øynene mine og kommer for å hjelpe. " Ming slutt, du skremmer henne" Ari tar en stol og setter seg ned. Ming står opp og rister på hodet. " Det er hun som skremmer meg" sier Ming imens hun peker på meg. Ariana bare sukker og drar Ming ned sånn at hun sitter på stolen igjen. "Hva om det er sant da? Hva om jeg liker noen.."  Jeg ser ut fra vinduet og ser to personer kysse. Hvorfor nå i alle tider? Jeg snur meg og ser både Marco, Ariana og Ming stirrer på meg sjokkert. Gutten vedsiden av Marco ser ikke ut som han bryr seg veldig. Jeg lurer på om han har venner. "Det er ikke en big deal. Jeg vet ikke hvor han er nå uansett." De stirrer fortsatt på meg.. hvorfor reagerer de? Men jeg skal prøve å finne han.. jeg skal prøve mitt beste for å finne bestevennen min. "Kira jeg har alltid lurt på hvorfor du har på deg et halskjede under klærne." Jeg står stille. Jeg burde fortelle dem om han. Vennene mine vet ikke noe om at jeg er en prinsesse fra en helt annen verden. De har jo aldri besøkt meg og jeg finner alltid på unnskyldninger. Jeg burde fortelle dem om han. Jeg tar fram halskjedet og alle tre ser på det. Marco står helt stille og annsiktet hans er veldig vanskelig å beskrive. Han drar en hånd gjennom håret og setter seg ned. "Fin halskjede." Er det eneste han sier før han skriver noe i boka. Hva er det med han? Var det noe med halskjedet? Noen ganger så forstår jeg ikke meg på den gutten. Jeg snur meg mot Ariana og Ming og de stirrer på halskjedet og det plutselig glittrer i øynene dems. "Den er kjempe fin Kira! Hvem fikk du det fra?" Jeg lener meg på stolen og holder halskjedet. "En gammel venn.. Han gidde denne når  vi var 6 år gammle. Vi lekte sammen ofte men en dag så bare dro han.." Jeg holder tårene inn og legger skjedet under genseren min. Ariana og Ming ser trist på meg og gir meg en klem. Marco reiser seg og går ut av klasse rommet. Jeg ser rundt meg og ser at folk begynner å gå. Dagen er slutt..

Jeg tar sekken min og begynner å gå mot skapet. Jeg ser Kendra står der og venter på meg. Jeg smiler til henne og hun smiler til meg. Jeg er egentlig klar til å gå, har ingen lekser og jeg holder jo jakka mi så er klar til å gå. Jeg sier hade til Ariana og Ming og tar på meg jakka. Kendra står der og stirrer rart på Marco. Jeg drar Kendra i armen og begynner å gå. "Kendra hva er det med deg?" Kendra stirrer fortsatt på han. "Kendra!" Uff da jeg høres ut som Ming nå. Kendra skvetter litt og retter øynene sine mot meg. "Det er noe skjent med den gutten" sier hun og peker på Marco. "Marco?" Hun snur seg og fortsetter å stirre på han. Jeg tar tak i armen hennes og fortsetter å gå. "Ja han fyren" Hun rister på hodet og jeg slipper armen hennes. "Bare glem det, la oss dra hjem"

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Det er fricking vakter over alt! Har de ikke noe bedre enn å gjøre enn å passe på en rar konge familie? Sikkert ikke. "Kira kjære du er hjemme!" Mamma sitter på tronen med søsteren min Thea på fanget. Thea er 5 år gammel og er den søteste søsteren ever. Jeg bare ønsker at broren min på 12 kunne også være like søt og grei. "Hvor er pappa og Matt?" Thea hopper fra mamma sitt fang og kommer bort til meg. Jeg går ned på knærne og gir henne en klem. "De er i hagen, blir du også med ut Kira?" Jeg rister på hodet. "Ikke nå Thea men kanksje senere" Hun nikker og hopper ut til hagen. "Å en ting til Kira"Begynner mamma. Jeg står opp og børster noe fra boksene mine. "Det nærmer seg full måne ballet snart! Den er om to uker. Du burde allerede gjøre deg klar vennen." jeg nikker og smiler til mamma. "Jeg går opp på rommet mitt." Mamma nikker tilbake og tar fram et bok.

Jeg åpner døra til der hvor trappene og alle de forkjelle rommene der det er klær eller der hvor vaktene sover og mange andre forskjellige rom og der ser jeg to jenter som står ved siden av Kendra. "Ming?! Ariana?!"

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg hørte på denne sangen som heter got you on my mind av NF og tenkte på Kira sin childhood friend (Som er Måne).

Hvorfor så Marco  så rar ut når han så skjedet? Hvorfor ser han så skjent ut til Kendra? Og hvorfor i HULESTE ER MING OG ARIANA DER? Ses i neste kap! Love you and pizza  -Emma ps skal spise pizza yaayayayss