Crystal Moon var en good girl med attitude
Colton Davis var en bad boy med attitude
Hun fikk bra karakterer,
han strøk i nesten alle fag
Hun gjorde som hun skulle,
han dret i det han fikk beskjed om
Hva skjedde da Colton blackmailte Crystal inn i...
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Det hadde gått to uker siden jeg sist snakket med Colton, ikke det at jeg hadde prøvd å ta kontakt med ham.
Beth og jeg hadde blitt gode venner. Fredagskveldene med Colton ble byttet ut med overnattinger med Beth.
Jeg hadde heller ikke funnet ut grunnen til at han plutselig bestemte seg for å bli en fluffings drittsekk.
Jeg prøvde å fortelle meg selv at han ikke var verdt min tid, men jeg savnet ham.
- Fredag kveld
«Hvordan går det med deg og Ace da?» jeg dultet Beth i skulderen og blunket til henne.
«Han er helt fantastisk, han er så søt og omtenksom» Beth fortsatte i kanskje en halv time om hvor fantastisk Ace var. Hvordan kunne to tvillinger med samme gener være sååå forskjellig?
«Har du snakket med Colton?» spurte hun
«Nei og jeg har ingen planer om å gjøre det med det første»
-
Tirsdag morgen
Da jeg våknet var jeg allerede sent ute så jeg bestemte meg for å ta motorsykkelen min til skolen.
Jeg rakk akkurat å hente bøkene til den første timen min før det ringte inn.
Jeg satte meg ned på en av plassene på andre rad. Ved siden av en meg satt det en gutt jeg aldri hadde sett før.
«Hei, er du ny?» spurte jeg da jeg satte meg ned.
«Nei, jeg har gått her siden førsteåret» lo han og jeg ga ham et unnskyldende blikk.
«Hva heter du?»
«Liam Collins, du da?»
«Crystal Moon»
Etter det kom læreren kom inn og startet timen. Jeg ble godt kjent med Liam i løpet av timen.
Da vi sammenlignet timeplanene våre fant vi ut at vi hadde ganske mange timer sammen.
Vi bestemte oss for at han skulle sitte med meg og gjengen i kantina. Det skulle bli koselig å få litt ekstra selskap nå som bordet hadde mistet to personer. Colton og Matthew.
•••••
Jeg satt alene og ventet i kantina da jeg så Beth komme løpende mot meg.
«Hva skjer?» spurte jeg.
«Slåsskamp» var alt hun svarte før hun dro meg med ut av kantina og ut til skolegården.
Det var allerede mange elever som hadde samlet seg rundt de to som sloss.
Da vi kom oss lengre inn i folkemengden så jeg hvem det var.
Det var Colton og Matthew.
«Ohh fudge»
Vi prøvde å presse oss lengre frem men ble dyttet tilbake av andre elever som stod og så spente på slåsskampen.
«Dette kan ikke gå bra» sa Beth og jeg nikket og sa meg enig med henne.
Lucas og Ace kom løpende mot oss.
«Crystal, det er noe du bør vite» sa Ace.
«Dette er ikke første gang Colton og Matthew har kranglet over en jente» fortalte Lucas.
«Melanie» sa Beth og det så ut som om noe gikk opp for henne
«Hvem er Melanie?»
«Melanie Collins, hun flyttet etter krangelen mellom Colton og Matthew» forklarte Beth meg.
«Collins, hvor har jeg hørt det etternavnet før?» spurte jeg.
«Kanskje Liam, tvillingbroren hennes. Matthew og Liam var gode venner før alt dramaet med Melanie"
Da Lucas nevnte navnet til Liam forstod jeg at det at det lå mye mye mer bak krangelen mellom Colton og Matthew enn det jeg visste om.
Lucas og Ace klarte å presse seg fram mellom menneskene og dro Colton og Matthew fra hverandre.
«Hva fader går det av dere!» skrek Lucas frustrer. Dette var et nytt syn, Lucas pleide å være den mest rolige og samlede i gjengen og jeg hadde aldri sett denne siden av ham.
«Dere vet faen meg bedre enn dette, husker dere hva som skjedde forrige gang» Skrek Lucas mot dem begge, men blikket hans hvilte på Colton og jeg så Ace sitt blikk bli litt nervøst.
Jeg vet ikke hva som skjedde med meg der og da, men hele situasjonen hadde allerede fått meg til å banne en gang mot Colton. Og nå kom den andre.
«Jeg vet ikke hva faen som går av dere, men når dere finner ut av det snakk med meg» sa jeg og snudde på helen.
Colton tok tak i armen min, men slapp den fort og jeg så de smaragdgrønne øynene hans endre seg litt, hva var det jeg så. Skyldfølelse?
Da jeg kom hjem satte jeg meg ned og hadde 'Friends' maraton og spiste pizza som jeg hadde bestilt.
Mamma hadde dratt tilbake til Paris og pappa dro tidligere den dagen til New York, så jeg var alene.
Da filmen var ferdig hadde været endret seg og det hadde bygget seg opp mot en storm. Jeg satt bare stille i sofaen og så på lynet og talte sekundene før tordenen kom.
*BANK BANK*
Det banket på døren. Utenfor sto en gjørmete og gjennomvåt gutt med svart hår, skinnjakke og en svart hullete bukse, men det som tok oppmerksomheten min var de smaragdgrønne øynene hans.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
