Crystal Moon var en good girl med attitude
Colton Davis var en bad boy med attitude
Hun fikk bra karakterer,
han strøk i nesten alle fag
Hun gjorde som hun skulle,
han dret i det han fikk beskjed om
Hva skjedde da Colton blackmailte Crystal inn i...
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Da Colton og jeg kom frem til skolen var vi ti minutter for sene.
Colton fant ut at han måtte fylle bensin på motorsykkelen sin.
Så da vi kom til klasserommet var læreren pissed. Jeg sverger det var kun ti minutter og læreren så ut som om hun var klar til å eksplodere.
«Moon, Davis. Hvor har dere vært!?» skrek læreren.
«Du skjønner da vi gikk i gangen så Colton en enhjørning og bestemte at vi skulle dra på en ridetur med den» svarte jeg sarkastisk tilbake og himlet med øynene.
«Ahh! Sett dere ned»
Colton så på meg med stolte øyne, vent, var det en tåre jeg så?
«Herregud, du vokser opp så fort» sa Colton da vi satte oss ned og tørket vekk noen falske tårer. Jeg slo ham i bakhodet.
«Dust» sa jeg.
«Du vet du elsker meg» sa han med et glis som ikke viste noen tegn til å fjerne seg.
«Nei» sa jeg.
Etter en time med teite småkrangling og diskusjoner var timen ferdig.
-
Jeg og Colton stod ved skapet mitt, akkurat i det jeg skulle til å slå Colton i magen kom Ace.
«Hey, ser dere har blitt venner igjen» sa han og gliste guttete mot meg. Jeg ga ham mitt beste drapsblikk.
«Hvor er Beth?» spurte jeg Ace.
«Vet ikke»
«Du er kjæresten hennes, du burde vit-» Ace avbrøt meg.
«*Var*» rettet han meg.
«What the fluff, hva skjedde?»
«Matthew» sa Ace, stemmen hans var plutselig fylt med hat. Både Colton og jeg ble overrasket over humørsvingningen til Ace.
«Hvor er den lille kødden?» spurte Colton og knyttet nevene. Man kunne seriøst se røyken komme fra ham.ndet er det jeg kaller ekte søskenkjærlighet.
«Colton» sa jeg og prøvde å roe ham ned, uten hell.
«Colton»
«COLTON WILLIAM DAVIS!» skrek jeg, lei av at han ikke en gang så på meg.
«HVA VIL DU?» glefset han tilbake.
«Jeg prøver å få kontakt med deg» sa jeg skremt etter det lille utbruddet hans.
Han svarte ikke. Da jeg snudde meg rundt for å gå tok han tak i hånden min og dro meg tilbake og snudde meg så jeg stod presset mot magen hans. Kleint på høyeste nivå.
«Ikke gå» hvisket han.
Han så ned på meg med bedende øyne.
«Hvis du lover at du ikke går og banker Matthew etter på» jeg så seriøst på ha og han ga meg et 'han fortjener det' blikk. Jeg hevet det ene øyenbrynet.
«Ok» sa han og overga seg, men lot et sukk unnslippe leppene sine.
Da jeg gikk inn i min neste time så jeg Beth sitte alene så jeg gikk bort til henne.
«Beth?»
«Hvis du har kommet for å overbevise meg om at Ace er 'den rette' eller noe sånt kan du bare gå. Det finnes ingen unnskyldninger for det han gjorde» sa hun surt.
«Hva sa Matthew til deg Beth?» spurte jeg henne.
Ikke noe svar.
Jeg sukket og satte meg ned på plassen min ved siden av Colton.
«Du kan ikke fikse alles problemer, noe er det bare personen selv som klarer å gjøre noe med» sa han og så på meg med et trist blikk.
Hva mente han?
-
Da jeg kom hjem fra skolen hadde jeg planlagt 'Glee' sesong fem maraton, men Colton bestemte seg for å spame meg med meldinger.
___ Colty
- Er du sur på meg? ___ Colty
- Kan du svare meg? ___ Colty
- kan jeg komme bort til deg? ___ Colty
- Crystal jeg ser at du leser meldingene mine, svar! ___ Colty
- Please, jeg ber deg! ___ Colty
- Er det noe som plager deg? ___ Colty
- Snakk med meg! ___ Colty
- Jeg kommer bort. ___
Coltons P.O.V.
Jeg hadde prøvd å få kontakt med henne i evigheter, sendt ca. 20 meldinger og ringt henne sikkert 25 ganger.
Jeg gikk mot døren til huset hennes og åpnet den. Jeg så henne sitte i sofaen, TVen var på. Jeg tror hun så på 'Glee', jeg tror det var det som var favorittserien hennes så jeg gjettet at det var det hun så på.
Da jeg kom nærmere hørte jeg gråt, Crystal?
«Crystal, går det bra?» spurte jeg forsiktig da jeg satte meg nedverdigende siden av henne. Skulle jeg gi henne en klem?
«Sorry, trist episode» svarte hun mens hun fortsatte å gråte.
«Hva skjedde?» spurte jeg henne for å få henne i bedre humør.
Hun så på meg med et 'vil du seriøst vite det' blikk og jeg nikket bekreftende. Jeg løftet henne opp og plasserte henne på fanget mitt så hun var vendt mot meg.
«Vel, du vet jeg elsker Glee. Dette er episode 3, sesong 5, 'The Quarterback'»
«Finn døde. Jeg sverger jeg har sett denne episoden over hundre ganger, men gråter fortsatt hver eneste gang» fortalte hun.
«Hvorfor er det bare de menneskene som betyr mye for oss som dør?» spurte hun, tårene fortsatte å renne nedover kinnene hennes.
«Jeg vet ikke» svarte jeg helt ærlig.
Før jeg selv rakk og registrerer det hadde jeg lukket avstanden mellom oss.
Leppene mine var på hennes myke lepper.
Jeg sverger i det øyeblikket var det eneste jeg så fyrverkeri.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
