The boss and me

14]Arrogante Jævler

18:27

Sang: whatta man; Salt-N-pepa

"Kjolen er helt nydelig jo!" sa Amalie mens jeg holdt frem kjolen. Magen min kriblet fortsatt av tanken om middagen i kveld. Jeg var kjempe spent. Selv om jeg gruet meg, gledet jeg meg også nå. Jeg kunne ikke helt forstå hvorfor. "Det er helt utrolig at du får være med" 

"Du har ikke lyst å sminke meg?" spurte jeg og hun gliste fra øre til øre. 

"Du trenge ikke spørre engang!" sa hun ivrig og jeg lo av henne. Atlas var på vårt hotellrom, sammen med Casper. Og siden jeg bruker ganske lang tid på badet, dro jeg ned til Amalie. Vi skulle møtes klokken halv åtte. 

"Skal jeg lage smokey eye?" spurte hun mens hun studerte ansiktet mitt.

"Gjør hva du vil" sa jeg uten å være redd for at det kom til å bli stygt. Amalie var sykt flink. 

Amalie hadde blitt ferdig med sminken min og jeg hadde krøllet håret. Kjolen var på og jeg holdte på å ta på de svarte høyhelene mine. Jeg kjente det krible i magen. Var jeg vikrleig klar for dette? Jeg følte ikke jeg passet inn fra før av og nå skulle jeg på en formell middag med mange kjente personer? Heldigvis synes jeg Freddie var koselig.

Plutselig banket det på hotelldøren og Amalie ropte at personen kunne komme inn. Atlas åpnet døren og så rett på meg, deretter ned på kjolen jeg hadde på meg. Kinnene mine ble røde og jeg så ned i gulvet. 

"Er du klar?" spurte Atlas og jeg nikket, mens jeg reiste meg opp. Casper tittet frem bak skulderen til Atlas og hevet øyebrynene. 

"Wow!" sa han og så på meg. Jeg fniste og himlet med øynene. Jeg måtte innrømme, han var litt skjønn. Iallfall smigrende. Amalie hvisket meg lykke til før jeg gikk ut av hotellrommet sammen med Atlas. 

Da vi sto utenfor angret jeg på at jeg ikke hadde tatt med en kåpe eller noe form for jakke da den kalde vinden traff huden min.

Det var stille. Kleint stille. Og jeg håpte bare på at taxien snart skulle komme.

"Kald?" spurte Atlas og så bort på meg.

"Nei" løy jeg..."Litt" måtte jeg innrømme etter litt. Før han rakk og svare på det kom en svart limousin kjørende mot oss. Jeg gispet og Atlas smilte av  reaksjonen min. Livet mitt var seriøst snudd opp ned. Hva i huleste for en lykke er det jeg har funnet?! 

* A m a l i e*

"De ser ut som nye Brad Pitt og Angelina Jolie" sa Casper. Jeg fniste og Casper dukket ned fra vinduet i redsel om at de skulle se oss. Det var fakta sant. Hun så ut som en modell. Det var bare noe ved som som bare.. klaffet. De så ut som et drømmepar. Kjendispar. 

"Hun er så heldig" sa jeg.

"Du fantaserer også om sjefen?" sa Casper. Jeg så brått på han. 

"Også? Gjør du det?" sa jeg og begge brøt ut i latter. Ingen kunne motstå Mr. Smith.

* E M M A*

Han åpnet døren for meg og jeg kjente nervøsiteten bre over meg. Hvordan i huleste skulle jeg klare å sitte meg inn i en så lav limousin med denne lange kjolen? Det kom ikke til å se elegant ut i det hele tatt. Jeg rødmet over tanken av meg snuble inn i bilen.

"Klar til å gå?" spurte Atlas som ventet på meg. Jeg nikket og gjorde alt kjempe sakte i redsel for å dumme meg ut. Det gikk. Jeg var inne i bilen. Lettet pustet jeg ut. Atlas satt seg ved siden av meg selv om det var flere seter der inne. 

"Champagne?" spurte han mens han åpnet flasken. Jeg nikket og takket.

"Kanskje passe på og ikke drikke like mye som forrige gang" sa jeg og svelget hardt. Atlas lo og jeg så brått bort på han. Det var uvant å se ham le. 

"Tror du må passe på meg i kveld, er mange der jeg ofte må drikke mye for å snakke med" sa han. Uten å si noe mer tok han en skål og vi begge drakk. 

"Jeg er glad du ble med"

"Det skulle bare mangle" sa jeg tilbake og smilte.

Jeg tror vi kjørte i cirka 20 min før vi ankom en stor villa. Det var mange mennesker utenfor og jeg fikk en klump i magen. Atlas så jeg var nervøs og la en hånd på skulderen min.

"Mange av menneskene er er arrogante jævler men jeg tror du klarer deg" sa han. Jeg måtte le av det han sa.

"Det er betryggende" sa jeg tilbake mens vi nå snart var ved hovedinngangen. 

"Smith!" sa en mann og kom mot oss. Han overså meg helt og begynte å snakke med Atlas om aksjer. Jeg bestemte meg for å gå og lete etter Freddie. Det var som et slott, store statuer som skrek penger og det var sikkert 6 meter til taket. Jeg prøvde å unngå blikkene til folk, som viste at folk var skeptisk til meg. 

"Emma, der er du" sa plutselig en kjent stemme. "Wow du ser nydelig ut"

Jeg snudde meg og så på Freddie som var kledd i en neon orange skjorte og lin bukser. Det så også ut som om han hadde drukket litt for mye og hadde veldig overtenning. 

"Takk!" 

"Kom, jeg skal introdusere deg til folk!" han tok tak i hånden min og skyndet seg fremover i folkemengden til en liten gruppe med folk. Jeg så på dem alle. To menn og en eldre dame.

"Hils på Emma, hun er ny ansatt hos Mr.Smith" sa han. En av mennene som så ut til å være på min alder rakk fram hånden og smilte.

Dette kom til å bli en lang kveld.