The boss and me

3] Tempo

17:21

«Dette må sååå feries!» sa Julie over mobilen. Jeg måtte dra mobilen fra øret på grunn av den skarpe lyden.

«Ja, jeg skal ut å spise med Lisa etterpå» sa jeg, «det er så synd du bor så langt unna». Jeg tok mobilen på høytaler og la den fra meg. Lisa var naboen min her i blokken. Hun var like gammel som meg og studerte juss.

«Ja! Jeg hater det!» sa hun mens jeg hoppet i en rosa og svart prikket kjole.

«Kan vi snakkes senere? Jeg må gå nå» sa jeg og fant frem skoene mine.

«Ja! Hade»

-

Dagen etterpå var jeg oppe tidlig. Den splitter nye vekkerklokken min sto på nattbordet og jeg smilte fornøyd. Jeg skulle ikke komme for sent på jobb i dag. Håret mitt hadde jeg flettet som en pariserflette og jeg hadde på meg et sort skjørt, en sort blazer og en hvit bluse.

Jeg tok trikken for å komme meg til og fra jobb. Billappen hadde jeg tatt 2 år tidligere, men jeg hadde ikke kjøpt bil. Siden jeg bor i en storby føler jeg det ikke er nødvendig når jeg da har trikk og buss.

Bygget var stort og var 80% av glass. Vinduene var store og det var mange etasjer. Jeg følte en liten klump i magen da jeg sto utenfor og så inn.

Dette var min første dag.

Hva om han gir meg sparken første dagen? Jeg gjorde jo et dårlig førsteinntrykk! Tenk om han egentlig tullet da han sa at jeg fikk jobben? Jeg ristet nervøsiteten av meg og begynte å gå mot døren.

"Mrs Emma Louise Williams?" sa damen bak disken. Hun var den samme som var det i går. Jeg smilte ukomfortabelt og nikket. Damen begynte å skrive noe inn på pcen og myste på meg. "Du var jenta som ikke kom tidsnok i går, er du ikke?"

Jeg sperret opp øynene og så ned i bakken.

"Ehm..Jo"

"Vel, gratulerer med ny jobb" sa hun uten noe følelser i øynene, ikke engang et smil. Jeg fikk følelsen at hun ikke likte at jeg hadde fått jobben. Dette var en dårlig start.

"Emma!"sa en kvinnelig stemme og jeg flyttet blikket til hvor stemmen kom fra. En yngre dame kom gående mot meg. Hun hadde brunt skulderlangt hår og jeg kunne se hennes grønne øyne fra meters avstand. De lange beina hennes fasinerte meg. Jeg var selv ganske kort og hadde alltid hatt et ønske om lange bein.

"Hei!"sa jeg og strekte ut hånden for å gjøre et håndtrykk.

"Hei! Jeg heter Amalie Sanders, du kan bli med meg" Jeg synes det var vanskelig å holde tempoet da hun gikk gjennom dørene og nedover hallene. Med mine korte bein kunne jeg ikke gå like kjapt og det så nå litt ut som jeg jogget etter henne.

"Du må ikke bry deg om Mrs. Brook, hun har jobbet her fra starten og er alltid skeptisk til nye" fortsatte hun. Hun snakket mye om det vi gikk forbi. Jeg fikk ikke med meg så mye fordi jeg var helt sjokket over hvor fint det var.

"Og her er kontoret ditt»sa hun og åpnet en dør. Jeg måpte. Kontoret var ganske stort og hadde utsikt mot byen. Det var en glasspult midt i rommet med en svart kontorstol, og en tom hylle. «Nå er det jo helt tom her inne ,men jeg tenker du kan få det veldig hjemmekoselig med noen planter eller lignende»

«Dette er fantastisk!» sa jeg og hylte av glede.

«Så bra det faller i smak» sa plutselig en mye mørkere stemme. Jeg lurte på om Amalie hadde satt fast noe i halsen men da jeg snudde meg fikk jeg raskt vite at det ikke var grunnen.

Mr.Smith sto bak oss med en perm i hånden. Også i dag var han iført dress.

«Dette er bedre enn jeg noen gang kunne tenkt meg!» sa jeg og smilte bredt.

Vi hadde øyekontakt lenge og plutselig følte jeg at jeg hadde sett han før, jeg kunne bare ikke sette fingeren på hvor. Kanskje jeg bare hadde sett han på cafeen en gang.
Amalie så først på Mr. Smith og så på meg. Jeg merket at stemningen var veldig rar ,men jeg skjønte ikke hvorfor. Kanskje han bare var en veldig merkelig type.

«Du kan bli med meg og få papirene dine» sa han etter en stund og så begynte han bare å gå.

«Vi sees senere vi Emma» sa Amalie og jeg nikket og smilte mens jeg begynte å gå etter sjefen.

Dette var ikke så ille alikevel.

- og selv om sjefen var rar, var han iallfall kjekk.