Sang: Ex's and oh's, Elle King
13:12
Jeg hadde skiftet til det jeg normalt gikk med på jobb. Hele dagen hadde vi gått rundt på ulike visninger og jeg hadde tatt mange telefoner, skrevet ned notater av møtene til Atlas og svart på enda flere mailer. Jeg tror vi hadde tatt 7 taxier totalt, rett inn på visning, møte, på ny visning, nytt møte, lunsj og sånn gikk dagen.
Casper og Amalie visste jeg ikke hvor hadde blitt av. Jeg og Atlas sto foran det siste huset han skulle presentere og jeg var kjempe sliten selv om det var kjempe gøy. Vi gikk inn og en eldre mann i designer klær tok oss i mot.
"Du ligner på faren din! Velkommen hit"sa han til Atlas og de begynte å prate om da faren hjalp han med å selge huset og hvor godt forhold de hadde. Plutselig så mannen bort på meg og smilte bort til Atlas. "Kjæresten? Jeg heter Freddie." han strakte ut hånden sin.
"Hun er en ansatt" mumlet Atlas mens jeg tok tak i armen hans og han kysset den.
"Jeg er Emma" sa jeg og smilte bredt.
"Det er få mennesker jeg har møtt i livet jeg har kalt nydelig, men du er ett av de peneste menneskene jeg har sett" sa han og jeg lo, uten å helt vite om han bare tullet eller ikke. Atlas myste på meg og så på han.
"Her har du kontaktkortet mitt om du noen gang trenger noe" sa han og blunket. Jeg takket selv om jeg nå var ukomfortabel.
«skal vi fortsette?» spurte Atlas.
Vi satt i taxien på vei hjem. Ingen sa noe til hverandre. Om ikke jeg hadde visst vi hadde møttes før og hvem han var, hadde jeg sikkert prøvd å være hyggelig med å spørre om alle møtene hadde gått bra.
Men det gjorde jeg da ikke.
«Sliten?» spurte han plutselig. Vi satt begge i baksetet i en ganske liten bil i forhold til de andre vi hadde kjørt i, så når jeg snudde meg mot han så kunne jeg se rett inn i øynene hans.
De var mørke brune. Nesten svart når man så på avstand men nå så de varmere ut. Jeg kunne også se at han hadde fyldige svarte øyevipper.
Jeg forsvant ut av stirringen min da jeg så han svelget og kremtet.
«Litt. Det har vært kjempe gøy da»sa jeg og smilte. Klokken var nå snart fem.
«Vi skal møte Casper og Amalie på middag klokken 20, så drar vi på en bar etter det» sa han. Bar? Med alle kollegaene pluss sjefen?
«Bar?» sa jeg og presset bryna sammen.
«Angående i morgen. Jeg skal på middagsbesøk hos Freddie samt mange andre designere. Han ville jeg skulle ta deg med, om du har lyst» sa han og ventet på hva jeg skulle svare.
«Eh, ja kan sikkert det» sa jeg «men jeg har jo ingen ting å gå i. Orker ikke å komme dit og så er alle i sånne fancy kjoler og dresser»
«Det fikser vi» sa han kort mens taxien stoppet utenfor hotellet. Jeg hadde lyst til å spørre mer om hva han mente med «det fikser vi». Jeg hadde jo penger til en helt ny designer kjole.
Han ga penger til sjåføren og jeg gikk ut av bilen.
«Emma!» sa plutselig en kjent stemme. Jeg så mot hvor stemmen kom fra og så Amalie løpe bort mot meg med hendene fulle av shoppingposer. Jeg måpte.
«Hva i huleste?» sa jeg og så på alle posene. Hun smilte og lo.
«Vi Kan jo ha med hvor mange kofferter vi vil uten gebyr» sa hun, «skal vi ordne oss sammen etter middagen?»
«Ja» sa jeg og nikket.
«Sees» sa hun og gikk fornøyd med posene sine inn på hotellet. Jeg måtte le litt av henne. Gatene var fulle av folk og jeg så rundt på alle. Noen unge og noen litt eldre. Tenk å bo her...
Jeg gikk videre inn på hotellet og forberedte meg på at Atlas sikkert kom til å være inne på hotellrommet når jeg kom.
Jeg banket på før jeg låste opp og hørte lyden av vannet i dusjen. Det var ganske deilig at jeg hadde en sjanse for å slappe av før han kom ut. Jeg sparket fort av meg skoene, hang fra meg kåpen og la meg ned på den store sengen.
Et stønn kom ut av munnen min. Fyfaen så sliten jeg var. Helt utslitt.
Jeg lukket øynene.
Og så våknet jeg igjen. Faen. Jeg så meg rundt og det var ingen i rommet. Han hadde heldigvis ikke kommet ut fra dusjen enda. Noe jeg synes var rart var at jeg ikke kunne høre vannet lengre.
Skoene hans var heller ikke i gangen.
Hva-
Jeg så på klokken.
«Klokken er jo ni!» sa jeg høyt og hoppet ut av sengen. Hadde han dratt uten å vekke meg? Plutselig åpnet døren seg og Atlas kom inn i rommet.
Han smilte.
«Jeg ville ikke vekke deg. Du sov så dypt» sa han. Jeg visste ikke om jeg skulle være sint eller flau. Hva skulle i huleste skulle jeg svare til det? Han ga meg en pose med noe som så ut som en take away Box. "Middagen, tenkte du kanskje var sulten siden vi ikke har spist siden lunsj."
"Takk"sa jeg. Jeg var litt forvirret samtidig som jeg var sykt sulten. Han gikk videre inn på hotellrommet og jeg fant frem toalettmappen min. Det eneste av fin tøy jeg hadde pakket ned var en minikjole, som jeg hadde tenkt jeg kanskje fikk brukt om jeg dro på en bar.. Bare ikke med sjefen.
Men det var det eneste jeg hadde.
Atlas hadde allerede satt seg for seg selv med pcen sin og jeg valgte å dra rett ned til Amalie.
Dette blir en spennende kveld. Alt jeg må tenke på er å ikke ta ett glass for mye.
YOU ARE READING
The boss and me
RomanceEmma begynner i ny jobb hvor hun fort begynner å merke små gnister mellom sjefen og henne. Noe som leder til noe hun aldri kunne forestille seg. Det å være ny i jobb er ikke enkelt, Iallfall ikke når hun må prøve og motstå sjefens sjarm. Verre blir...
