Together sesong 3

2- slutte å spille så mye!

Jeg var nettop hjemme, hadde kjøpt testen.
Dro med meg alle posene på kjøkkenet.
Før jeg hørte en liten latter som snart nærmet seg kjøkkene med små skritt.
Plutselig kommer lille Josefine hoppende frem.
"Hei!!!" Sa jeg glad å bærte henne opp før jeg kysset henne på panna.
"Hvor er pappa?" Sa jeg sakte å så på henne.
Hun pekte i stua, der satt Marcus i sofaen å spilte FIFA......
Hav skjer med det spillet?! Det er likksom livet for dem...
"Marcus? Hvor mange timer har du spilt nå?" Sa jeg oppgitt å stelte meg foran tv'en.
"Ehhh ikke lenge." Sa han før han så godt som han kunne prøvde å se hva som var på tv'en.
"Nei! Ikke noe spill!" Sa jeg å skrudde det av, han klarer seg uten de spilla.
"Greit, mamma!" Sa han å lo før han kom sakte mot meg å holdt armene rundt meg å Josefine som jeg hadde bærende på meg.........
"Du vet at jeg elsker deg? Ikke sant." Sa han rolig.
"Du vet vel at jeg elsker deg mere?" Sa jeg å kysset han lenge på munnen.
"La meg ta henne, hun skal sove nå. Mens vi gjør noe mer morsommere!" Sa hun å smilet lurt.
Jeg tok sjansen å smøg med meg testen opp til doen.
Jeg ville ikke at han skulle bli skuffa om den ikke var positiv.
Om den var negativ, sier jeg ingen ting.
Jeg vil ikke skuffe han.
Jeg gikk opp å inn på badet før jeg låste.
Jeg tok testen å skulle vente i 2 minutter.
De minuttene er nok de lengste i mitt liv.
Jeg ville virkelig ikke skuffe han, jeg ville ikke gi han et falskt håp.
Om at vi får en liten til, det vil jeg virkelig ikke.
Når de to minuttene hadde gått så jeg litt ned på den, smilet mitt ble større.
Det sto "gravid 1-2"jeg grein inni i tanken, av glede.
En liten tåre rant nedover kinnet mitt.
Jeg måtte si det til han, jeg la testen i skuffen.
Å låste meg ut. På rommet til Josefine sto Marcus å prøvde å få henne til å sove.
Men det funket ikke så veldig bra...
"Marcus, la meg ta dette. Gå på rommet. Så skal jeg fortelle deg noe" sa jeg før jeg ga henne smukken.
"Oki? Nå er jeg spent assa." Sa han å lo før han gikk ut.
Jeg fikk henne til å sove før jeg gikk ut til Marcus igjen, med et stort smil