Together sesong 3

11-mye med 4 barn?

"Ikke si det! Du vet at vi elsker dere å gjør alt for dere" sa Thea mens hun strøk meg en gang på ryggen.
"Dere kommer vel ikveld? Til foreldrene dine?" Sa jeg å så på Martinus en gang.
"Ja," sa Thea å lo mens hun fortsatte å lage mat.
"Dra hjem nå Sofie, du har endelig fått drømmeprinsen" sa Thea å smilte
"Er ikke jeg drømmeprinsen din?!" Sa Martinus å latet som han var forskrekket.
"Seff er du det!" Sa Thea å lente seg mot han å kysset han lenge på munnen.
"Hade da" sa jeg mens jeg så på de kline før jeg gikk ut til bilen.
"Har du ikke kjørt hit?" Sa jeg da jeg satte meg inn i bilen min.
"Nei, det er 5 minutter å gå Sofie" sa han å lo mens han startet å kjøre.
"Jaja jeg hadde med Josefine da!" Sa jeg å lo.
"Greit" sa han å kjørte ut på Veien.
Jeg så litt ut av vinduet, en liten tåre rant nedover kinnet mitt. Jeg ville ikke at alt dette skulle skje, det var alt min feil. Om jeg bare hadde trodd på Marcus å hørt hva han skulle forklare meg. Men den var vansklig å tro noe når VG å se og her skriver om alt på nettet. Jeg håper at ikke noe av dette vil risikere forholdet vårt, jeg elsker Marcus over hele denne jorden. Å kunne heller aldri klart meg uten han eller noen av barna. De er jo livene våres.
"Du har vel ikke tatt abort?" Startet Marcus å si mens han bet seg en gang i leppa. Ahhh såååå kjekk❤️😏🔥
"Nei selvfølgelig ikke" sa jeg å tok hånda mi oppå hans.
"Blir det ikke litt mye med 4 barn?" SA jeg å så på han med et litt bekymret blikk.
"Nei?" Sa han å lo.
"Vi klarer det sammen" sa han å smilte en gang. Jeg viste at vi ville nok klare det, men om vi faktisk orka 4 barn var jeg mer usikker for.
"Du Sofie, slutt å tenk på alt det som har skjedd i det siste. Å vi vil orke å passe på 4 barn. Du ser jo hvor godt det går med Hanna å Håkon💕" sa han, akkurat som om han leste tankene mine eller noe sånt. Noe måtte det være. Han bare viste hva jeg tenkte, det er drømmekjæresten sin det❤️🔥
Jeg så litt ut på veien "kan vi ikke hente Hanna å Håkon nå?" Sa jeg å smilte søtt
"Jaaaa" ropte Josefine høyt i barnesetet sitt.
"Seff" sa Marcus å kjørte innom foreldrene hans, "jeg kan gå inn" sa Marcus å startet å gå inn.
Etter noen minutter kom han tilbake, med alt for mye i hendene..... barna på hver arm, mens han kjørte vognen.
"Marcus?" Sa jeg å lo før jeg ton taki barna.
Han la vogna baki mens jeg satte Hanna å Håkon i barnesetene.
"Vi har nesten for liten bil" sa jeg å lo.
"Jeg kjøpte den nettop." Sa Marcus litt sjokka men slapp ut en liten latter.
"Jaja, barna klarer seg" sa jeg å smilte.
Vi kjørte inn til huset vårt å parkerte før vi tok ut alle..... men det er litt vansklig.......
"Josefine kom!" Ropte jeg til henne, hun var plutselig i snøen å lekte. Å hun hadde bare på seg en strømpebukse, kjole å en jakke...
"Josefine!!!" Ropte jeg enda surere å gikk for inn i stua å la fra meg Hanna i vugga før jeg gikk til Josefine.
"Josefine!" Sa jeg igjen, hun så på meg kort å startet å løpe mot meg, når jeg så isklumpen som lå rett foran henne steg panikken min...
"Neh" startet jeg men klarte ikke å stoppe henne før hun lå på bakken å gråt.
Jeg løp til henne å bærte henne opp å startet å gå inn.
"Du." Sa jeg kort å gikk ut i stua.
Jeg satte meg i sofaen, med henne på fanget.
"Shhhhh" sa jeg å klemte henne en gang