20- alt er helt fint.

231 10 0
                                    


"Marcus, vennen helt sikker på at alt er Ok?" Sa Gerd Anne å strøk han på armen,
"Du er jo aldri så deppa" fortsatte hun, å hun hadde helt rett. Marcus er alltid glad å blid, nå så han ikke ut. Ikke noe smil, øynen hans var blanke å ikke viste noe.
"Alt er greit mamma" sa han, prøvde å få frem et lite smil som ikke funket så bra.
"Det blir spennende da, bli onkel igjen!" Sa Martinus, drømte seg litt bort mens han smilte stort.
Jeg så ned i tallerkenen min, ikke sa noe. Ingen andre sa noe de heller.
"6 barnebarn! Gud som jeg gleder meg!" Sa Gerd Anne å smilte stort mot oss.
Faen likksom, de må minne meg på dette.
"Unnskyld meg" sa jeg å gikk litt ut i gangen. Jeg klarte ikke å holde meg lengre.😔 tårene rant nedover å havnet på kjolen min.
Jeg gikk raskt inn på bade å tok meg sammen litt. Jeg måtte slutte å syte så jævlig! Jeg måtte heller tenke mer på de barna vi faktisk har, å få denne julen til den beste. Forde Josefine har gledet seg i mange uker til denne dagen.
"Mamma!!!!" Ropte Josefine å jeg kunne høre at hun krabbet bortover gulvet
Jeg åpnet døra å så ned på henne, hun smilte stort med tennene hennes.
"Hei" sa jeg kort, man kunne Heldivis ikke se så mye på meg når jeg gråter, de eneste som merker når jeg har grått er Thea å Marcus. Men de har jo kjent meg lenge. Å Martinus da.
"Kom nå, så spiser vi ferdig." Sa jeg å pustet dypt inn å ut en gang, for at jeg skulle skjerpe meg sikkelig så gikk jeg inn til andre.
"Alt bra?" Sa Martinus å hostet kort før han så kort på meg.
"Alt er helt fint" sa jeg å lo sakte, men latteren var fake. Smilet var fake. Alt jeg prøvde å vise denne kvelden kom nok bare til være fake.
Jeg ville bare låse meg inn på et mørkt rom å gråte, men gjorde alt dette for barna sin skyld.

Together sesong 3Where stories live. Discover now