my biggest mistake

9 ✿ har noen slått deg?

«RILEEEYY!» hører jeg Logan brøle nedenifra. Jeg svetter til og løper ned trappene. «Hva er det, Logan?» jeg har skuldrene helt opp i nakken fordi jeg er så redd. Han peker inn i kjøleskapet. «Hva er dette?»
«Hva er hva?» «Hvor er ølen min?!» skriker han og smeller hardt igjen kjøleskapsdøra. «Logan, det er du som har drukket den opp» sier jeg og tar et lite skritt tilbake.

«Jeg? JEG?! Opp på rommet med en gang!» skriker han og peker opp trappene. «NÅ!» før jeg rekker å begynne å gå tar han hardt tak under armen min og drar meg bortover gulvet. Han drar meg videre opp trappene og kaster meg i senga. «Jævla drittunge!» før jeg vet ordet av det føler jeg et hardt slag midt i ansiktet.

Og det var det siste jeg husket.

•••

«Riley? Riley?»
Stemmene var uklare. Det skurret. Jeg åpner øynene sakte og ser opp. Piper. Hun holder hånda mi. «Går det bra?» hun tar opp en kaldt klut og legger den over panna mi.
«Takk»

Ja, jeg vet man ikke besvimer av å bli slått i ansiktet, men han traff meg midt i tinningen.

«Piper, hvor er Logan?» jeg kjenner pulsen min stige. «Han sover» «Og Dylan?»
«Jeg er her!» han hopper opp i senga mi med et stort smil om munnen.

•••

07.11

Kroppen min verker. Hodet gjør vondt. Jeg er sur. Lei meg.
Jeg subber inn på badet og tar en titt i speilet. Jeg er blå rundt øyet. Flott.

«Riley, vær klar om 15 minutter» argh. Jeg tar en lunken klut og vasker ansiktet mitt før jeg pusser tenner og fikser meg.

«Riley, nå må vi dra!» «Jada!» roper jeg før går ned trappa med sekken på ryggen. «Å shit» Jeg skjønner hun ser på merket rundt øyet mitt. «Ja, jeg vet» sier jeg og skipper på meg skoa. «Stakkars Riley» sier Dylan og stryker armen min. Jeg får nesten lyst til å gråte av hvor søt han er.

Vi får sluppet av Dylan på skolen og kjører videre. Jeg føler det er en veldig ubehagelig stillhet i bilen. «Går det bra?» jeg titter surt mot Piper. Hvorfor? Ikke spør meg, men alt plager meg i dag. «Jada» «Det er lov å være lei seg» fy faen. Prøver hun å gjøre meg sint?

«Jada, Piper. Kan du bare ikke snakke til meg?» jeg tar opp telefonen og sjekker klokka. 07.54.
«Assa jeg skjønner godt hvis du..» «PIPER!» skriker jeg og kaster hardt fra meg telefonen. Jeg hører bråbremsing og vi havner ut av veien. Shit. «Riley, ro deg ned for faen»
«U-unnskyld» sier jeg lavt. Jeg tar opp telefonen som havnet under setet. Hele skjermen er knust. Heldigvis funker den enda.

•••

I friminuttet sitter jeg alene i kantina. Jeg er ikke sulten og jeg føler ikke for å være med noen.

Jeg hører et dunk ved siden av meg. Jeg titter opp. «Colin, hei» sier jeg og legger fra meg telefonen i lomma. «Hva har skjedd med telefonen din? Og øyet ditt?» han rekker forsiktig fram hånda og stryker over merke. Hånda hans føles varm. «Det er ikke så viktig»
«Jo. Har noen slått deg?» jeg kremter en gang. «Eh, nei. Jeg..heh...gikk på..døra» lyver jeg og legger til en liten latter.

«Ehm..javel» han virker ikke akkurat overbevist. Det går et par minutter før vi begynner å snakke igjen. «Og telefonen?» «Mista den bare»

Plutselig kommer Harper bort. Jeg har virkelig savnet henne. «Hei, dere» sier hun og setter ned vann og et eple. «Å Shit! Hva faen har skjedd med deg?» «Harper, ikke skrik sånn» hvisker jeg og senker hodet litt ned. Jeg forklarte samme løyn til henne.
Assa jeg kan ikke fortelle at Logan slo meg.

•••

Jeg blir med Harper hjem i dag, noe jeg er litt skeptisk på. Tenk om hun vil ha mer ut av meg?

Vi kommer inn døra og to svære hunder kommer løpende. «Heeeei» sier Harper og klapper de begge. «Dette er Baltus» hun holder fram en schæfer. «Og dette er Kelly» to schæfere? Det hadde jeg aldri trodd Harper hadde.
«Så fine» sier jeg og holder fram hånda så de kan lukte på meg.
«Du skjønner. Pappa politi, så han bruker hundene våre som er godt trent til jobb»

Vi går opp og setter oss i en loftstue. «Hvor er foreldrene dine?» spør jeg og setter meg ned i en stor, grå sofa. «Begge jobber. Og lillesøstra mi kommer nok nå snart»
«Lillesøster?» «Ja, hun heter Nora. 14 år»
«Uuuuuu fjortis?» vi småler litt.

•••

Etter en time har vi bare sittet å sett på Netflix. Chill. Plutselig hører vi et skrik fra badet. «Ååååå! Harper! Har du brukt opp leppestiften min?!» søstera hennes kommer brølende opp trappa med en rosa leppestift i hånda. «Eh jeg? Når var det sist jeg brukte sminke?»
«Ja...stor tabbe, kjære deg» jeg fniser bak Harper. «Slapp av, Nora. Det er bare en leppestift. Vi kjøper ny» harper var virkelig en god storesøster. «Nei! Det kan vi ikke. Vi kjøpte denne nemlig i Tyrkia!»

«Okei. Sorry. Kan du gå nå?» Harper på meg for å sikkert vise at hun har besøk. «Å, sorry» sier hun sekrastisk og begynner å gå ut døra. «Faen assa!» hører vi hun mumle før hun lukker igjen døra.

«Å, fyyyy faen. Så ille var aldri jeg» ler jeg. «Ja, hun har virkelig tenåringsproblemer»

•••

Denne delen var litt dårlig, men håper dere fortsatt liker den🤪

Gjerne trykk på stjerna!:)