Jeg bare satt helt stum. Egentlig så trodde jeg ikke på det, men jeg vil tro på det. Han satt seg ned foran meg på knærne. Han la hånda si på siden av kinnet mitt og smilte. «Ok? Jeg lyver ikke» hvisket han nesten.
Jeg så ikke på han for jeg er redd for at jeg ville gjøre noe feil. «Vær så snill. Se på meg»
Jeg kneip igjen øynene en gang før jeg så opp. Jeg så redd inn i se samme blå øynene. De samme blå øynene som fikk meg til å gjøre den støtte feilen i livet mitt.
Han begynte å lene seg inn, men jeg dyttet han unna og reiste meg opp. «Nei, Ethan!» sa jeg litt surt. Han bare satt igjen på gulvet.
«Du kan ikke bare kysse meg og forvente at det vil gjøre alt bra igjen!» ropte jeg og tok opp sekken. «Riley, ikke gå» sa han og reiste seg opp. Han klødde seg nervøst i bakhodet. «Jeg er veldig lei for det» «For hva?» spurte jeg og la armene i kors. «For alt. For å ha sagt det til alle og vært så dust mot deg..»
«Ok. Jeg aksepterer unnskyldningen» sa jeg med et lite smil før jeg åpnet døra og gikk.
•••
«Logan?» jeg gikk ut fra kjøkkenet og ut til stua. Han så fort mot meg og tilbake til tv'en. «Jeg bare lurte på om du hadde litt penger? Vi har ikke så mye mat nå..» sa jeg nervøst.
Jeg var alltid nervøs for å spørre han om noe. «Eh, nei. Hva med Piper?» han så ikke på meg engang. «Piper har ikke fått lønn enda fra jobben»
«Ok, kid. La meg se» sa han og reiste seg fra stolen sin. Han gikk inn på kjøkkenet og fant lommeboka i en hylle. «1, 2, 3, 4, ehm.. 5, 10, 15..tja... jeg har 20kr her» sa han og la det i hånda mi.
«Men dette er alt du har» sa jeg. «Det er det» sa han og satt seg ned i stolen igjen. «Jammen du trenger dette. Beklager for at jeg spurte» sa jeg og rakte fram de 20 kronene. «Riley. Bare ta det» sa han og smilte. «Wow. Tusen takk»
Jeg gikk opp på rommet mitt og tok fram mine penger. Til sammen fikk jeg nesten 160kr. «Dylan!» ropte jeg mens jeg gikk ut av rommet mitt. Han stakk hodet ut fra døra si. «Ja?» «Bli med i butikken» «Må jeg?» «Ja, kom så får du kanskje velge noe»
•••
«Henter du melk?» spurte jeg. «Ja!» sa han og løp mot melken. Jeg smilte for meg selv.
«Ok. Brød, egg, frokostblanding...ja, greit, mamma...»
En stemme bak meg hørtes altfor kjent ut så jeg snudde meg brått. Jeg dulta rett inn i Colin. «Jeg ringer deg tilbake, mamma» sa han og la telefonen i lomma. «Jeg beklager, Colin» sa jeg og snudde meg rundt. «Ehm...det går bra» sa han og gikk rett forbi meg. «Jeg mener det» Han stoppet.
«Jeg er lei meg for alt» jeg tittet nervøst ned i bakken. «Jeg vet ikke om jeg klarer å tilgi deg, Riley» «Vær så snill, Colin. Jeg savner bestevennen min. Du aner ikke hvor mye jeg angrer»
«Her er melken!» Dylan kom løpende og la melken i kurven. Han så først på meg så på Colin. «Kan vi heller snakkes senere, Riley?» spurte han. «Klart»
«Hvem er han?» spurte Dylan da vi begynte å gå videre. «Ingen» sa jeg og leste videre på lappen.
•••
Jeg satt foran pulten min og bare så litt på pc'en da jeg hørte banking på døra mi. «Kom inn» sa jeg uten å snu meg rundt. «Hei, Riley»
Jeg smalt igjen pc'en og snudde meg rundt. «Colin. Hei» jeg kjente hjerte mitt dunke fortere. «Bare sitt» sa jeg og pekte på senga mi. Han satt seg og så seg litt rundt i rommet. «Colin. Som jeg sa i stad. Jeg er virkelig lei for det. Det var en stor feil å ligge med han, og kysse han og egentlig alt»
«Det er ok, Riley..» sa han og smilte så vidt. «Seriøst? Du tilgir meg?» jeg reiste meg brått opp og smilte. «Ja, jeg tilgir deg» sa han og flirte. Han reiste seg og jeg kastet armene mine rundt han.
«Jeg har savnet deg så mye!»
•••
VOCÊ ESTÁ LENDO
my biggest mistake
RomanceDette er en historie om en jente som gjør en stor tabbe i sitt liv. Det innebærer hun selv og to gutter. Hvis du ikke tåler litt banning eller noe seksuelt, ikke les denne historien
