Hemmelig Fe

Ny klasse, samme problemer

Jeg våknet neste dag av den fresende lyden av mat i stekepannen nede. Jeg satte meg fortumlet opp.

Prøvde Ingvild å lage mat?

Jeg gikk ned i bare nattklærne for å sjekke hva som skjedde på kjøkkenet. Da jeg åpnet den lille skyvedøren til kjøkkenet ble jeg møtt av en haug med svart røyk. Ingvild sto midt i røyken og hostet.

Alt jeg gjorde var å løfte opp hånden, så ble all røyken sugd opp inni håndflaten min.

Ingvild smilte litt flau til meg.

"Sånn går det når jeg prøver å lage mat," sukket hun.

"Ikke vær så hard mot deg selv. Jeg er sikker på at det du lagde fortsatt er spiselig," sa jeg og kikket opp i pannen. "Jeg tok feil. Dette her er her er helt svart,"

Jeg smilte mot Ingvild, og hun smilte tilbake.

Det ble en enkel frokost. Jeg skyndte meg å lage noen pannekaker, som jeg lagde av luft og, ja, luft.

"Dette er de beste pannekakene jeg noen sinne har smakt," sukket Ingvild mens hun stappet i seg sin tredje pannekake.

Jeg smilte trøtt opp til henne, mens jeg pirket i min andre pannekake.

På grunn av Ingvilds matlaging, hadde vi våknet mye tidligere enn vi trengte. Skolen startet ikke før to timer, og det tok bare et kvarter å gå. Vi hadde tatt en rask tur til skolen dagen før for å vite hvor den er, og hvor lang tid vi brukte.

Vi tok oss god tid på badet. Ingvild børstet gjennom sitt korte hår lenger enn hun trengte, før hun hjalp meg å børste mitt 27 meter lange hår. På tiden vi hadde brukt med å børste bare mitt hår, hadde tiden rukket å gå en time frem, og vi kunne begynne å ordne oss til å gå.

Selv om solen ikke skinte like sterkt som i Solry, skinte den godt og varmt, så både Ingvild og jeg hadde bestemt oss for å gå i sommerkjoler. Ingvild i en lang blå sommerkjole med hvite blomster på skjørtet, og jeg i min vanlige rosa og lilla sommerkjole med korsett.

Ingvild, som den nerden hun var, hadde greid å slette alle videoer som var lagt ut på internett av Jack og meg. I denne byen var det ikke mange som hadde sett noen av videoene uansett. vi hadde reist ganske langt bort.

15 minutter senere sto vi utenfor den røde skolen. Alle hadde allerede gått inn. Rektor Yokuma hadde bedt oss vente utenfor til han kom og hentet oss. Så til det satt vi på en benk like utenfor inngangen.

"Er du nervøs?" spurte jeg og kikket bort på Ingvild. Hun nikket.

"Du?"

"Så klart," svarte jeg, før jeg fortsatte å observere trippingen føttene til Ingvild gjorde på asfalten under oss.

Like etterpå kom en gammel asiatisk mann ut av den røde bygningen, og gikk rett mot oss.

"Rapunzel og Ingvild, tenker jeg?" spurte manen uten å vente på svar. "Jeg er rektor Yokuma, denne veien,"

Han ledet oss gjennom noen av gangene til et trinnrom som på en måte kunne sammenlignes med vårt eget.

"Dere vil gå i klasse 9B, klasserommet rett etter 9A og rett før 9C," sa rektor Yokuma og viste vei mot klasserommet med ordet 9B skrevet på døren i svarte bokstaver.

Han åpnet døren og guidet oss inn. Han hvisket noen ord til en kvinnelig lærer i midten av 50-årene før han gikk ut, og lukket døren bak seg.

"Så dere er de nye elevene," smilte damen til oss. "Jeg er frøken Boreds, jeg vil være deres lærer så lenge dere er her,"

Frøken Boreds fikk oss til å stå foran hele klassen.

"Elever, dette er de nye elevene jeg snakket om i går, det er Rapunzel, og Ingvild," hun smilte fortsatt, men jeg kunne se at det begynte å verke i kinnene til den middelaldrende damen.

"Før vi begynner, må jeg bare informere dere om at i denne klassen får vi ikke gå med rare parykker," kremtet frøken Boreds og dro meg hardt i håret for å dra av 'parykken'.

"Au!" ropte jeg. Frøken Boreds skvatt himmelhøyt, før hun stammet;

"Gj-gjorde det vondt?!"

Jeg gned meg over der hun hadde dratt.

"Så klart det gjorde vondt, du dro meg i håret. Hva hadde du forventet?" spurte jeg og ignorerte trangen til å skule stygt på henne.

"Vel," smålo frøken Boreds fortsatt litt satt ut. "Noen som har et spørsmål til våre nye elever?"

Alle hendene føk opp.

"Gud a' meg, la oss ta en av gangen. Kari?"

"Hvor kommer dere fra?" spurte jenta som het Kari.

"Vi kommer fra en liten by kalt Solry," svarte Ingvild.

"Hvor er det?" spurte Kari.

"Langt borte," sa Ingvild.

"Neste spørsmål?" sa frøken Boreds, og alle hendene bortsett fra Karis føk opp. "Magnus?"

Alle andre hender sank ned. Alle tenkte vel på det samme spørsmålet.

"Spørsmålet mitt er til Rapunzel," sa Magnus. Jeg visste jeg ikke kom til å like han så godt. "Hva er greia med håret?"

Jeg kikket raskt bak på den lange tykke fletten min.

"Det vokste fort," svarte jeg utrykksløst.

"Flere spørsmål?" spurte frøken Boreds, tydelig trett og lei. "Ingen? Flott, da starter vi timen. Ingvild, Rapunzel, der kan sette dere på de ledige pultene nest bakerste rad,"

Ved synet av oss tenkte vel frøken Boreds at vi ikke var særlig smarte. Hun skulle nok få seg en overraskelse når hun fant ut at Ingvild og jeg var de største nerdene i europa.

Timen gikk fort, og friminuttet kom. Mest av alt ville Ingvild og jeg løpe til det hemmelige stedet vårt, men så kom vi på at vi ikke var hjemme, og at den hemmelige bokklubben vår ikke eksisterte her.

Vi var de siste til å gå ut som vanlig. Gamle vaner er vonde å vende. Og vi var ikke helt sikre på at vi ikke kom til å bli mobbet her også.

Vi trengte ikke lure på det lenge. For rett utenfor sto Magnus og en gjeng på minst seks stykker (Der to av dem var elever fra trinnet over) og ventet på oss.

"Vel, vel, vel. Her kommer frøken langhår, og hennes lille hjelper," smilte Magnus så snart han så oss.