Hemmelig Fe

Dewi matahari

Sola brant i øynene mine i et par sekunder. Jeg kunne ikke se klart så jeg snublet hele tiden. Jenta så ut til å være utålmodig, men moret seg også over hvor klomsete jeg var. Plutselig var vi ved en liten innsjø. Der dyttet hun meg oppi, før hun hoppet utti selv. Hun lo når hun så det forvirrede ansiktet mitt.
"Du trenger å vaske deg litt," lo hun og sprutet en haug med vann i ansiktet mitt. Jeg begynte å smile, og kastet en haug med vann i ansiktet hennes også.
Når vi hadde sprutet en god stund, fant hun fram en haug med tykke myke blader.
"Begynn å skrelle av det ytterste på bladene, og legg alt du finner oppi her," sa hun, og pekte på en hardt sammenflettet kurv. Jeg tok opp et blad, og begynte å skrelle. Inni bladene lå det noe tyktflytende som minnet om krem. Jeg samlet alt sammen, og la det i kurven.
"Så, hva heter du?" Spurte jeg etter kanskje mitt tredje blad. Jenta så opp fra bladet sitt (hun hadde allerede skrellt sju) og smilte til meg. Den lyse kakao huden hennes sto i perfekt kontrast med de hvite tennene.
"Mitt navn er Yui," svarte hun mens hun klasket litt mer kremlignende bladinnvoller i kurven som nesten er full nå.
"Hva heter du, Dewi matahari?"
"Dewi matahari? Så du er altså en troende?" Spurte jeg og blunket til henne.
"Du svarte ikke på spørsmålet," ertet Yui, og gjorde en grimase mot meg.
"Unnskyld, mitt navn er Punzie," sa jeg fort. "Nå, nå må du svare på mitt spørsmål."
"Ja, jeg er en troende. Hele landsbyen er det," sa Yui, og fortsatte å skrelle. "men hvor er Dewa Bulan?" Jeg kikket ned på hendene mine. En tåre traff kreminnholdet til bladet. Yui skjønte at jeg ikke ville svare.
"Sånn, det får være nok," sa hun plutselig når hun var ferdig med bladet.
"Hva er dette?" Spurte jeg, og så på all kremen vi hadde laget.
"Det er balsamen din," lo Yui. "Vi måtte lage ekstra mye fordi en krukke åpenbart ikke var nok," hun kniste litt for seg selv, og begynte å klaske balsamen i det 27 meter lange håret mitt. Jeg lo, og begynt å klaske på med balsam nederst på håret mitt.
Når vi var ferdige, og all balsamen var skylt helt vekk fra håret mitt, og det var blankt og tørt, vasket Yip kjolen min. Jeg ble glad for å se at den ikke hadde en skramme, og var helt vasket ren da vi var ferdige. Siden hele dagen hadde gått med på å gjøre meg ren, var det allerede begynt å bli mørkt ute.
Når vi kom tilbake fra innsjøen, var alle innbyggerne ute og danset i rare masker rundt et stort bål som lyste opp plassen. Yui smilte og ledet meg bort til en tømmerstokk. Når vi hadde sittet en stund sendte de rundt mango og druer i en liten brun leireskål.
"Dette er den beste tiden på dagen," hvisket Yui til meg. Jeg nikket og skjønte hvorfor.
"I morgen skal gamle mester Ay lære deg å mestre alle de fire elementene, jord, luft, ild og vann," hvisket plutselig Yip fra den andre siden av meg. Straks jeg hørte dette, lyste ansiktet mitt opp i et smil.
"Jeg kan allerede litt vann og luft," sa jeg og kniste da jeg tenkte på den klissvåte presidenten. Men holdt opp når jeg husket Jack med en kniv mot strupen.
Den kvelden fikk jeg ikke sove. Jeg kunne ikke annet enn å tenke på at Jack nå var i et monter. Eller kanskje de torturerte ham i dette øyeblikk. Tårer begynte å renne.
Tenk om jeg aldri skulle få se han igjen?