Salte tårer

~[1]~Let's get started.....

Kylie sin synsvinkel:

Kvelden hadde sakte, men sikkert lagt seg utenfor vindusruten min. Alt jeg kunne se var noen lysstolper som stod bortover langs veien utenfor. Regnet hamret nedover vindusruten i et voldsomt temperament. Jeg har alltid elsket å ligge å lytte til regnet når jeg skal til å legge meg, det er noe beroligende med det. Da jeg var liten lå jeg alltid i armkroken til mamma, mens vi pleide å ligge helt stille i sengen og lyttet til den deilige lyden av regnet som bare plasket ned mot ruten. Andre ganger pleide hun og spille på gitaren sin, mens vi sang «slipping through my fingers» av Abba.

Jeg var på vei ned trappen for å pusse tennene da pappa kom for å snakke med meg. Han hadde som alltid på seg arbeidsklærne sine, som bestod av en svart dress, med en hvit skjorte inni. Han så stresset ut.

«Hva er det?» Sa jeg og tittet på han med et snitt av nysgjerrighet mens jeg ventet på at han skulle fortelle meg hva det var.

«Du vet den konferansen jeg skulle på for noen uker siden?» Jeg nikker og gir han signal om at han skal fortsette å snakke. «Ja angående den, konferansen den har blitt flyttet til i morgen så jeg kommer til å være borte en ukes tid. Flyet går i morgen tidlig så du må klare deg her hjemme alene i en uke.»

Dette kom ikke akkurat som noe sjokk for meg. Jeg var vane med at pappa jobbet en del og at jobben hans innebærer en del reising og liten tid til mye annet, men man blir vane med det etterhvert.

Jeg smiler til han og gir han en klem før jeg går i retning badet.

«Ja også var det en ting til. Du må oppføre deg og ikke finne på noe tull, og skulle det være at du prøver deg på å ha fest her eller noe sånt kommer jeg til å få greier på det så det er ikke vits i å prøve på noen sånne dumheter, Ok?»

«Jada, slapp av pappa. Jeg er seksten år gammel jeg klarer å ta vare på meg selv. Jeg er ikke dum.»

«Det er godt å høre. Calvin kommer innom en tur om dagen og sjekker om alt er bra, bare sånn så du ikke lurer på hvorfor han kanskje er her når du er hjemme eller kommer hjem.»

«Så du har skaffet barnevakt til meg også.» Sa jeg mens jeg flirer litt av min egen kommentar.

«Jeg må jo få noen til å sjekke innom lille jenta mi når jeg ikke er hjemme.» Sa han, mens han klapper meg på skulderen og var på vei opp mot soverommet hans.

******
Etter at tannpussen og resten av kveldsstellet var unnagjort satt jeg meg i senga med håret satt opp i en tull og en stor hettegenser over meg. Jeg gikk fort gjennom både Instagram, Facebook og Snapchat for en kjapp oppdatering før jeg skrudde av lyset og la meg godt til rette i sengen og lukket øynene.

Neste morgen hadde jeg ikke lyst til å våkne i det hele tatt. Jeg var trøtt, sliten, skolelei, vondt i hode og alt føltes egentlig bare helt dritt. Men jeg visste at jeg ikke hadde annet valg enn å dra meg selv ut av sengen.

Jeg startet dagen med en varm dusj som jeg vanligvis alltid pleier å gjør, så pusset jeg tennene. Frokost spiste jeg ikke for matlysten var virkelig ikke på topp, jeg vet faktisk ikke helt hva det var, for vanligvis pleier jeg aldri å si nei takk til et måltid på morgenen, men akkurat i dag sa kroppen min nei. Antrekket for dagen ble en svart bukse og en grå hettegenser fra Levis.

Skolen var som den alltid pleide. De samme folka som gikk fram og tilbake rundt i korridorene minst ti ganger i løpet av dagen. Jeg satt der jeg alltid pleide å sitte. Midt i kantina på et enslig lite bord helt innerst mot veggen. I dag var det spagetti de serverte og i morgen hadde det gått rykter om at de skulle ha pizza.

Siste time hadde vi matte. Altså jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg hater dette faget, DET ER HET FOR JÆVLIG!!!!!

På veien hjem skjer det egentlig ingenting. Jeg bare går den samme kjedelige veien som jeg har gått hver dag siden tredjeklasse.

Når jeg har kommet hjem ser jeg Calvin sin bil stå i oppkjørselen. Jeg åpner ytterdøra og hører han romstere oppe i andreetasje.

«Hei Kylie! Så hyggelig å se deg igjen.» Jeg smiler til han og gir han en kjapp klem.

«Hei!» Sier jeg bare helt fjernt før jeg går inn på rommet mitt for å legge fra meg sekken. «Har du snakket noe med pappa i dag?»

«Ja, han sa at jeg skulle hilse så masse til deg når du kom hjem fra skolen og si at han har det veldig fint og at han snart kommer hjem igjen.»

«Typisk pappa å være så ordentlig av seg hele tiden, men ja du får hilse så meget tilbake å si at er er alt bra her også.» Ler jeg også er jeg på vei inn på rommet mitt igjen.

Resten av dagen går for det meste ut på å se på Netflix og å snakke på Snapchat med en venninne av meg som flyttet til New Orleans for et halvt år siden. Hun heter Samantha og er superkoselig.......

Dette er mitt første innlegg, ble litt tregt i starten, men det kommer til å skje mye mer spennende etterhvert. Håper noen vil gidde å lese....