Salte tårer

Fem år senere

Hei! Her har dere et kapittel fem år inn i fremtiden til Kylie og Aiden som der skrev at dere ville ha!!

Holder forresten på å skrive en ny bok nå som heter «Salte Tårer» Så håper noen vil lese den når den blir publisert.

Elsker dere folkens enjoy <3

Kylie sin synsvinkel:

Jeg står på kjøkkenet og lager lasagne, imens Aiden er ute i stua og prøver å ordne TV-en som sluttet å virke i går kveld. Jeg har bedt han om å støvsuge, men det er jo umulig å få noe som helst ut av han. Jeg setter formen i ovnen og går inn i stuen og setter meg i den ene lenestolen, imens Aiden står og fikler med noen ledegnier som en slags professor. Jeg kjenner et hardt spark i magen og jeg må kvele et lite hyl. Han eller hun der inne, burde begynne og oppføre seg litt bedre ellers så kommer jeg til å ta igjen når han eller hun kommer ut derifra.

Aiden kommer mot meg og legger en hånd på magen min og smiler. Jeg smiler tilbake og kysser han lett på leppene.

"Åssen går det professor?" Sier jeg og flirer lett. Istedenfor å svare trykker han enkelt på en knapp på fjernkontrollen og tv-en skrur seg på med engang.

"Så bra, men når skulle de komme igjen?" Spør jeg og reiser meg opp fra stolen, for å sjekke lasagnen som ennå står i ovnen.

"Rundt fem tror jeg det var vi ble enige om, men du vet jo aldri med den karen der." Sier han og titter ned på telefonen sin. Vi har nemlig bedt Luce og Grace på middag skjønner dere, ja også Andreas da som jeg er så heldig å få være tante til.

"Ja, men siden du endelig har klart å fikse TV-en så kan du vel kanskje gå og støvsuge nå? Ungen her inne synes at at mammaen sin har jobbet nok i dag skjønner du." Sier jeg og smiler skjevt til han.

"Jeg synes det ser fint nok ut her jeg."

"Aiden! Vi får besøk om mindre enn tjue minutter, gjør det nå!"

"Okei, okei slapp av mamma monster!" Sier han med hendene i været imens han ler. Endelig! Jeg vant igjen!

Jeg setter lasagnen på bordet og dekker på fire glass og fire tallerkener før jeg helt til slutt går og henter servietter og bestikk. Ungen vår skal være glad, for at jeg kan lage mat, for ellers så hadde det ikke blitt annet enn ferdiglaget takeaway mat å få. Aiden er ikke akkurat den beste på kjøkkenet, for å si det sånn. Kort sagt kjøkkenet et mitt territorium og stua er hans.

Når alt er klart er klokka ti på fem som betyr at det ikke er mer enn ti minutter til de kommer. Jeg dumper ned på sofaen og sitter litt på telefonen til jeg hører ringeklokka.

«Aiden kommer du ned? De er her!» Skriker jeg opp til han før jeg går, for å lukke opp for dem. En liten hyper tass kommer springende inn i gangen og kaster fra seg skoene, før han slenger seg oppi sofaen.

"Hei på deg å Andreas." Sier jeg og flirer imens jeg gir både Grace og Luce en klem. Aiden kommer løpende ned trappa og løfter opp Andreas og holder han opp ned imens han spreller med beina og ler av full hals. Til slutt setter han Andres ned igjen og kommer bort til der jeg står og legger en arm på skulderen min.

"Hallo broshan." Sier han og klemmer Luce og deretter Grace. "Du klarte til og med å holde tiden."

"Ja sånn er det når man har en sånn tidsfreak som kjæreste. Jeg blir lett påvirka av sånne damer som hun vettu."

«Ja, der kan du se Aiden, du har fortsatt litt å lære.» Sier jeg og poker han i skulderen.

"Skal jeg sprute øl på deg?" Truer han imens han flirer og jeg vet at han siterer til den gangen jeg var sytten, men han nevner ikke hvem som vant til slutt da dessverre. Jeg var kanskje full av øl, men jeg var ikke den som endte opp med å ha pizzasaus og sjokoladepudding over hele meg.

"Okei rolig nå vi har unger her!" Sier Grace og begynner å flire.

Vi kommer oss inn på kjøkkenet og jeg begynner å ta opp en porson med lasagne til Andreas. Han begynner å gafle i seg før vi andre har fått tatt til oss på tallerken og jeg kan se at Grace blir irritert, men jeg bare flirer. Jeg ville garantert ha gjort det samme på den den alderen selv jeg også så jeg klandrer han ikke akkurat.

"Åssen går det med moren din egentlig?" Sier jeg og titter på Grace. Hun kremter litt og gir meg tegn til at det ikke er et snakke tema, for alle ører her. Jeg nikker tilbake og reiser meg opp fra bordet og finner fram noe løsgodt jeg har i skuffen.

"Andreas blir du med meg inn hit en tur? Tante Kylie har en overraskelse til deg." Sier jeg og like etterpå kommer han springende. Jeg setter på en serie som er passende for han og heller litt av godteriet opp i en liten skål og setter på bordet. Jeg kjapper meg å rufse han litt i håret, før jeg kommer meg inn på kjøkkenet igjen.

«Hun tar skilsmissen overraskende greit, og faren min får skylde seg selv. Hadde Luce konfrontert Andreas på den måten han gjorde med meg ville jeg ha gjort det samme.»

«Hva, mener du konfrontert hva? Jeg trodde han hadde vært utro?»

«Ja det også, men det er ikke det mamma klikket på. Faren min hadde sagt til meg ved middagsbordet at jeg kunne pakke kofferten min forrige helg, og at han ikke ville ha meg i hus lengre fordi han synes det er upassende at en tjuetoåring med barn skal representere familien vår.»

Luce som har sittet stille en stund legger en arm over skulderen hennes og kysser henne lett på pannen.

«Men hvorfor sier han det nå? Jeg mener ingen i slekta de har akkurat vært særlig begeistret, for Luce og Andreas, men hvorfor slenge dritt til deg nå, når dette skjedde, for flere år siden?»

«Fordi han er faren min det er sånn han er, ikke spør. Uansett jeg visste at utbruddet ville komme en gang bare ikke når.»

«Det er uansett ikke en unnskyldning, for oppførselen hans!» Sier jeg og kjenner at jeg begynner å hisse meg opp.

«Nei, men det spiller uansett ingen rolle lengre. Jeg har Luce, Andreas, Mamma og Jennifer og det holder i massevis.»

På kvelden etter at Luce, Andreas og Grace har dratt hjem sitter vi i sofaen og ser på en komedie. I morgen er det mandag igjen og jobb. For meg betyr det å sitte hjemme og skrive en ny artikkel og mulig jeg må ut til sentrum å få tatt noen bilder. Aiden derimot har et stort byggeprosjekt på gang og holder på å tegne en ny bygning som skal bli et nytt kjøpesenter. Jeg må også innom Sam en tur fordi jeg må låne en skjøteledning.

«Herregud se på han!» Sier jeg med full latterkrampe.

«Hva? Har du aldri sett en mann runke på taket til naboen før?»

«Æsj nei hvorfor skulle jeg det?»

«Jeg mener at Mr Nelson som bor i femte etasje gjorde det er om dagen jeg.»

«Slutt opp med deg! Det er ikke gøy!» Sier jeg imens jeg knekker fullstendig sammen i latter.

«Jeg hører det.» Sier han sarkastisk og igjen kjenner jeg et hardt spark i magen og der igjen enda ett. Vi er litt over tolv uker på vei, men har ikke vært på ultralyd og sjekke kjønnet ennå, for vi vil vente litt til i spenning, selv om jeg vet at det kommer til å bli en jente. Jeg skal smile når jeg får henne i armene og når Aiden må bli stående og se på at han ikke kan begynne å trene opp gutte fotballlaget sitt ennå. Det blir ikke noen Ronaldo jente det her nei!