Salte tårer

~[48]~Bare litt ironisk

Aiden sin synsvinkel:

Jeg våkner av at Jenny driver å slår meg med noen puter. Jeg kommer meg opp av senga og får hevet hun ut av rommet mitt. Fy faen den jenta der gjør meg forbanna noen ganger også! Jeg drar på meg noen blå jeans og en hvit trøye, før jeg går inn på badet, for å pusse tennene. Når jeg er ferdig går jeg ned og smører meg noen brødskiver og setter meg foran TV-en. Det durer plutselig i telefonen min og jeg ser fort at det er en melding fra Kylie.

07.37

Hei! Kan vi møtes utenfor kantina klokken 08.20 før timene starter det er viktig.

07.38

Ja er der 08.20.

Hva faen er det som skjer her nå egentlig? Hva er det som er så viktig så det ikke kan vente til lunsj? Bare det ikke er noe jeg har gjort så er det bra i hvert fall. Jeg tygger i meg resten av den siste brødskiva og er på vei opp på rommet igjen, for å pakke sekken. Jeg løper ned trappa igjen med sekken på ryggen og fikler med bilnøklene. Faen klokka er jo 08.15 allerede! Jeg hiver meg inn i bilen og suser forbi det kjedelige nabolaget mitt og kommer meg til skolen og får parkert. Jeg kan se Kylie herfra og jeg får blikkontakt med henne. Jada ett minutt før jeg er effektiv asså.

"Hei hva er det?" Sier jeg og ser på henne, men hun ser ikke på meg. Jeg snur meg brått, for å se hva det er hun stirrer på og får se en rød BMV som kjøre inn i skolegården og bilen parkerer rett ved siden av min. Ut fra bilen kommer det en gutt med mørkt krøllete hår. Han har på seg svarte bukser og en grå trøye. Hvorfor ser hun sånn på han?

"Kylie hva faen?" Jeg vifter med hendene mine foran ansiktet hennes sånn at hun skal reagere og komme tilbake til den virkelige verden.

"Hei! Ja hva er det?"

"Ja det skulle jeg også likt å visst det er du som ba meg å komme ikke omvendt. Hvem er det der?" Sier jeg og peker rett på gutten som er på vei rett mot oss.

"Det er Sam han er halvbroren min."

"Hæ?" Nå skjønner jeg seriøst ingenting. Kylie har ingen halvbror eller?

"Aiden kan vi gå opp til skapene? Nå!" Jeg ser at Kylie prøver å dra meg i trøyeermet, men jeg står imot.

"Hvorfor blir du så stressa?"

"Bare kom!" Hun er allerede på vei opp trappene og jeg skjønner at jeg ikke har noe annet valg enn å følge etter henne. Når vi har kommet oss bort til skapene og er helt alene får jeg litt nok av alt dette dramaet som har utspilt seg.

"Kylie stopp!" Sier jeg og tar tak i armene hennes sånn at hun ikke kan gå noe lenger. "Hva faen er alt dette tullet her? Halvbror?" Kylie ser på meg et øyeblikk og nøler litt før hun begynner å fortelle.

"I går da jeg kom hjem stod pappa på kjøkkenet og den gutten du så her nå i stad er tydeligvis sønnen hans."

"Sønnen til faren din, men hvordan?"

"Herregud Aiden jeg er like forvirret som deg okei? Det eneste jeg vet er at pappa hadde ett forhold med en annen kvinne litt før han traff moren min og nå har pappa plutselig lyst til å ta over farsrollen til denne gutten etter atten fuckings år!"

"Vent er han atten?" Kylie titter dumt på meg.

"Ja hva så? Hører du ikke hva jeg sier? Jeg har en fremmed som bor i huset mitt som tydeligvis skal bli broren min!"

"Ro deg ned litt da!" Sier jeg i ett strengt tonefall. "Hvis han er atten så betyr ikke det at han skal gå siste året sammen med meg da?"

"Sikkert ja det blir jo sånn, men jeg skjønner fortsatt ikke hva du vil fram til."

"Da kan jeg bli kjent med han."

"Synes du dette er gøy?" Sier Kylie i ett bittert tonefall og, for å være helt ærlig nei jeg synes det er helt, for jævlig.

"Over hodet ikke bare veldig ironisk siden det på en måte var det vi var ment at vi skulle være også."

"Tuller du med meg nå? Er du sjalu? Seriøst Aiden han er i slekt med meg! Pappaen min er pappaen hans skjønner du det?"

Ja Kylie jeg er ikke dum, jeg bare synes det er litt ironisk det er alt. Slapp av jeg skal bare være blid og hyggelig over dette det går så bra så. Hva trenger du en pute å gråte på? Godteri? Bare si det så skal jeg fikse det til deg.

"Jeg må nesten gå til timen nå og kanskje jeg er så heldig så jeg treffer han Sam fyren også hvem vet." Sier jeg sarkastisk og smiler til henne.

"Fy faen Aiden!"

"Hva? Jeg vil jo bare bli kjent med han det er alt." Jeg er på vei mot klasserommet uten bøker igjen. Er jeg heldig kan jeg sikkert bare dele med Jack som sist gang og hvis ikke får vi en sint frøken Eva etterpå.

Jeg kommer meg inn i klasserommet litt for sent som vanlig og setter meg bakerst sammen med Jack. Leonardo og Luce sitter foran oss utrolig nok. Kanskje de har tenkt til å følge med, for engang skyld. Jeg tror ikke engang på det selv når jeg sier det. De to kompisene mine har ødelagt så mange timer fra før av at denne timen ikke har en dritt betydning uansett. Bare å gi opp gutter dere har ødelagt, for dere selv, bare aksepter det og lev med det.

Når vi har begynt å jobbe med engelsken, eller de få av oss som gidder å jobbe da i hvert fall kommer det en fyr inn i klasserommet. Han er den samme fyren jeg så i stad. Hei på deg Sam hjertelig velkommen til klassen håper du nyter hvert eneste minutt akkurat som alle oss andre. Blikkene våres møtes ett sekund før han finner seg en plass nesten helt forresten i klasserommet. Jeg må si jeg undervurderte han der, han så mer badboy ut enn det han er i hvert fall. Det der en en ordentlig skolegutt som kommer til å jobbe hardt, for å nå de få målene i livet sitt som han har i hvert fall. Han har vært igjennom mye dritt det kan man lett se. Stakkars gutt.