Kylie sin synsvinkel:
Klokka er litt over åtte på kvelden og jeg og Aiden står foran Trevi fontenen. Fontenen er utrolig vakker det må jeg si! Det er fullt av folk her, altså det er helt sykt! Vi har fått sneket oss fram så vi står helt foran og har den utsikten mot fontenen. Jeg får overtalt Aiden til å ta ett bilde av meg før vi går videre.
Vi havner opp i en stor handlegate, noe som passer meg perfekt! Jeg pleier som regel ikke å handle så mye, for jeg er veldig kresen og liker å være veldig sikker før jeg kjøper noe, men jeg elsker å titte. Aiden titter på meg med et bønnfallende blikk om at vi ikke skal gjøre gå , men det er bare en enda bedre grunn til å gjøre det. Denne gangen er det jeg som gliser til han. Jeg tar tak i hånden hans og drar han framover. Jeg ser det nølende og skeptiske blikket han sender meg før han motvillig begynner å gå etter meg. Herregud han hører faktisk etter!
Jeg ender så klart opp på Zara. Kan ikke noe for det jeg bare elsker den butikken, også Forever 21 da! Jeg skjønner fort at Aiden ikke har tenkt til å være med inn så jeg sender han ett slengkyss før jeg går inn i butikken bare for å gjøre han litt flau. Jeg ser fort at folk retter oppmerksomheten sin mot han og deretter mot meg. Jeg vet at han later som han ikke bryr seg, men jeg vet bedre. Innerst inne er han sint og flau det vet jeg.
Jeg finner meg overraskende en genser jeg liker. Den er lyserosa, med høy hals. Jeg tar den med meg til prøverommet og den sitter overraskende bra på meg. Jeg bestemmer meg for å kjøpe den. Det er ikke like mye kø som da jeg kom inn så det er jo bra, det er kun to damer foran meg også er det min tur.
Aiden sitter på den samme krakken som da jeg gikk inn i butikken og titter på telefonen som vanlig. Jeg sier ett eller annet om at vi bør komme oss tilbake til hotellet og han reiser seg opp og kommer like bak meg.
Etter sånn ti minutter med stillhet begynner jeg å bli lei. Jeg napper mobilen hans ut av hendene på han og putter den oppi veska mi.
«Hva faen? Få den tilbake!»
«Ikke før du prater med meg!»
«Okei så nå vil du plutselig prate? Jeg trodde du hatet meg og at du ville ha minst mulig å gjøre med meg, eller?»
«Jeg sier ikke at jeg liker deg, men det må da gå an å holde en normal samtale gående eller?»
«Det går jo ikke uansett, det eneste vi gjør er jo bare å krangle.»
«Det er jo ikke min feil at du alltid er så jævla vrang å heller vil se på den telefonen din hele tiden, enn å snakke med meg!» Nå har han fått meg forbanna, det er helt sikkert! Mulig han kontrollerer andre jenter, men ikke meg!
«Okei så det er jeg som er vrang?» Sier han sarkastisk. «Bare sånn så du vet det så var det ikke akkurat jeg som ville på denne turen, det var Lauren som tvang meg!»
«Åh ikke våg å si det engang! Tror du virkelig at jeg har gått og gledet meg til denne turen? Helt siden faren min ble sammen med den kjerringa har alt bare gått rett til helvete! Og som ikke det er nok så måtte jo du så klart være sønnen hennes!»
Det blir stille en stund. Det eneste jeg hører er den dundrende brystkassa til Aiden som stadig går opp og ned. Etter hvert bryter Aiden stillheten.
«Hvis vi har tenkt til å rekke ti toget bør vi gå og bestille billetter.» Jeg bare titter helt tomt opp på han. Før jeg begynner sakte, men sikkert å gå mot Automaten. Jeg tar fram pengene og begynner å telle. Det er nå det går opp for meg hvor dum jeg har vært. Jeg har kun ti euro igjen. Det er ikke nok til en billett engang!
«Har du noe penger på deg?» Sier jeg med en svak og usikker stemme. Han titter ned på meg og rister på hodet.
«Nei, hvorfor skulle jeg ha det? Har vi ikke nok?»
«Jeg har bare ti euro igjen så nei.» Han drar seg i håret og ser på meg med ett spørrende blikk.
«Hva er det?» Sier jeg og ser usikkert tilbake på han. Jeg prøver å utelukke sinnet jeg føler.
«Vi kan jo snike da.» Altså hva? Er han helt tett? Ikke faen om jeg sniker det er ikke greit.
«Er du helt tjukk i huet. Så klart sniker vi ikke.»
«Har du noen bedre ide eller? Hvis du vil tilbake til hotellet i kveld bør du for en gang skyld høre på meg.»
Før jeg rekker å si noe som helst hører jeg en skarp skrikende lyd bak meg. Toget kommer i full fart og det piper i bremsene. På toget står det Roma Aurelia. Det er dit vi skal. Uten at jeg er helt sikker på hva som skjer blir jeg dratt med inn i toget og plutselig er vi inne på handikap doen.
«Hva er det du driver med?» Sier jeg stresset.
«Redder dagen, eller kvelden blir det jo da, eller?»
«Bare slutt!»
*****
Toget stopper i Roma Aurelia og vi smetter ut av handikap doen og løper ut døra. Jeg kan sverge på at jeg kunne høre en vakt rope på oss, men Aiden mener at jeg bare innbiller meg det. Vi løpet selvom kun, for å være på den sikre siden.
«Ikke si at det ikke var litt gøy?» Sier han plutselig. Jeg bare himler med øynene.
«Ja helt klart det var kjempe gøy.» Sier jeg sarkastisk.
Når vi har gått ett stykke stopper vi plutselig helt opp. Aiden begynner å studere meg fra topp til tå. Vi står rett ovenfor hverandre og han tar plutselig den høyre hånden sin fram og begynner å stryke meg forsiktig over kinnet mitt. Jeg bare titter på han. Jeg er ikke helt sikker på hva som skjer nå, men dette kan ikke være noe bra det er helt sikker. Aiden fortsetter å stryke meg over kinnet før han sakte, men sikkert begynner å dulle med håret mitt istedenfor. Han dytter meg inn mot steinveggen som er bak oss og løfter meg opp så jeg hviler beina mine rundt midjen hans. Før jeg vet ordet av det kjenner jeg de harde leppene hans mot mine. Den jevne pusten hans som stadig blir tyngre jo lenger vi holder på. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjør det, men jeg begynner å ta tak i håret hans. Det er en deilig følelse utrolig nok å ha han inntil meg, det føles litt betryggende på en måte. Helt til jeg plutselig bare trekker meg unna. Jeg vet at dette ikke er riktig så hvorfor gjør jeg det? Jeg føler meg med ett usikker og redd igjen.
Vi blir begge stående og se på hverandre en stund før noen av oss i det hele tatt våger å si ett eneste ord.
«Kylie jeg...»
«Bare ikke, jeg klarer ikke mere. Du ødelegger meg vet du det? Hva får deg til å tro at dette er greit? Du er den største drittsekken jeg vet om og jeg kommer aldri til å elske deg!»
Jeg ser rett inn i øynene til Aiden. De er like mørke som da jeg så han for første gang. Hele ansiktet hans er helt tomt og følelsesløs.
«Hvis det er sånn du vil ha det, så er det sånn du skal få det, men ikke kom og si at du ikke likte det!»
Håper denne delen er spennende! Husk å stemme/vote og kommentere om du liker denne delen! :)
YOU ARE READING
Salte tårer
Teen FictionFullført!!!! Kylie er 16 år gammel og har hatt en tøff og brutal start på livet. Hun bor sammen med faren sin som er mye borte på grunn av jobben. På skolen har hun nesten ingen venner, fordi bestevennen hennes Samantha flyttet til New Orleans for e...
