Å trene Ken er det dummeste og kjedeligste jeg noen gang har gjort! Vi var i den store treningshallen, der man kan hoppe fra ulike høyder, til mindre høyder, slenge deg fra hit til dit, og klatre. Ken var på klatreveggen, og klarte ikke å klatre to meter engang. Jeg sukket høyt.
«E-er jeg oppe enda? Luften føles litt tynnere her o-oppe» stammet han frem.
«Herregud Ken! Du er så pysete! Det var en meter!» roper jeg og drar han av klatreveggen. Han snubler litt bakover, men finner balansen med de lange beina hans.
«Jeg er ikke så atletisk» sier han og ser ned i gulvet. Det var sant, han var så tynn at det ser ut som han kan bare knekke i to.
«Da kan du heller øve på kreftene dine da» sier jeg og peker på bassenget i det andre rommet, han er egentlig ganske god på å kontrollere kreftene sine, han fikk dem da han ble født.
«Hva med deg? Burde ikke du finne ut hva kreftene dine er?» spør han og retter på brillene sine, som den nerden han er.
«Jeg har prøvd alt, kanskje jeg er bare et vanlig menneske?» jeg vet ikke hvorfor jeg åpnet meg opp for han, men jeg følte for å snakke om det, men brått ble døren smelt opp, og inn kom Nate med en trang t-sjorte og shorts, han hadde en bag med seg også, og et håndkle over den ene skulderen. Tankene mine gikk kjapt over til noe annet. Han møtte blikket mitt.
«Hei, Stella» smiler han og vinker, og går videre mot klatreveggen. Jeg følte at jeg ble rød i ansiktet og sommerfuglene i magen danset mye mer enn før. Nate sa hei til meg. Han er så snill. Jeg snudde meg mot Ken igjen, han hadde tatt baggen sin over skulderen nå.
«Du er ikke et vanlig menneske, fordi vanlige mennesker har ikke rosa øyner sånn som du! Du har sikkert krefter som er vanskelige å oppdage å bruke!» sier han høyt og peker på meg. De få folkene som var her og trente snudde seg mot oss, eller kastet noen blikk. Inkludert Nate! Det så nesten ut som han gliste et sekund.
«Ikke så høyt!» sier jeg litt stillere og tar hendene mine over munnen til Ken. Det er så flaut å være den eneste som ikke har funnet ut hva kreftene mine er, alle ser på meg bare som menneskesøsteren til lederen nå. «Jeg vil ikke se ut som en svak, hjelpeløs jente» hvisker jeg til han. Øynene hans myknet litt.
«Du er den sterkeste jeg kjenner, du trenger ikke engang krefter for å bekjempe ondskapen!» sier han seriøst, men begynner å le rett etterpå.
«Jaaaa, ''bekjempe ondskapen''» sier jeg ironisk og lager hermetegn med fingrene mine. Ken lo høyt, men sluttet fort, han så fasinert ut, og pekte bak meg. Jeg snudde meg for å se Nate. Han svevet i luften og glødet, med øynene lukket, og han hadde tre ildkuler som beveget seg rundt han. Han har ildkrefter. Brått ble ildkulene til en intens rødfarge, han brøt seg ut av måten han satt på i luften, snudde seg brått mot veggen til venstre der blinkene hang. Han førte den høyre hånden mot blinken lengst borte og ildkulene skjøt fart mot blinken. Han landet ned på bakken med den ene hånden i bakken, og gløden forsvant. Han så opp på blinken. Han traff midten på blinken. Wow. Han reiste seg opp og tok håndkleet og tørket pannen sin. T-skjorten hans er klistret til six-pack magen hans.
«Det var utrolig!» utbryter Ken og småløper bort til Nate. Jeg sukker, og følger etter. Nate smiler, men virker utslitt, han sier ikke noe til Ken, men bare pakker sammen sakene sine.
«Tror du jeg kan gjøre det samme? Bare med vann istedenfor ild?» spør Ken. Det ser ut som han hopper opp og ned av spenning.
«Jeg vet ikke, Kent» sier Nate og slenger baggen over skulderen.
«Det er Ken! Uten T!» utbryter Ken. Nate ignorerte Ken og la øynene sine på meg plutselig.
«Men jeg tipper Stella klarer det» sier han og smiler.
«J-Jeg?» Jeg ble helt forvirret, jeg vet jo ikke engang om jeg har krefter, og det vet han også sikkert, slik som alle andre.
«Jeg har ikke krefter tror jeg» sier jeg lavt og ser ned i bakken, men så kjente jeg en varm, stor hånd på skulderen min. Å kjenne varmen hans ga meg sommerfugler i magen.
«Klart du har krefter! De kommer sikkert når du trenger dem» sier han. Det var sant, jeg trenger ikke kreftene mine enda. Jeg har aldri hatt en god grunn til å bruke de heller, jeg har aldri hatt en nær-døden-episode heller, slik som de fleste har når de utløser sine skjulte krefter. Han snudde seg mot døren og kastet et blikk over skulderen.
«Jeg lover deg, Stella. Du har krefter» sier han før han går. Sa jeg at kinnene mine var knall røde heletiden han snakket? Og at jeg bare mumlet? Nei, ok.
«Stella! Han flørtet med deg!» roper Ken inn i øret mitt når han forsvinner ut døren. Jeg skvatt og holdt på å miste balansen.
«Hva? Neeeei ...» sier jeg usikkert og dyttet Ken mot rommet med bassenget i.
«Du må trene til oppdraget, det er viktig at du klarer å lage en luftboble som klarer å vare» sier jeg og bytter samtaleevne.
Jeg kom hjem helt utslitt. Ken er virkelig en håndfull, han er så travel, og pysete, men han kontrollerer vannkreftene sine ganske bra. Jeg slengte meg ned på den myke sofaen i den lille stuen vår, og lukket øynene.
«Hvordan gikk treningen med Ken?» hører jeg Galaxe spørre fra kjøkkenet.
«Det gikk sent» klager jeg og snur meg mot det åpne kjøkkenet. Han står og rører noe.
«Har du tenkt på hva som skjer hvis Ken feiler?» spør Galaxe, han slutter å røre og lener seg over benken mot meg. Hele tiden hadde jeg vært så opptatt med å tenke på å trene han, og jeg har ikke tenkt på selve oppdraget. Klart vi må dypt under vann, og han må lage en luftboble, men hva skjer hvis en hai kommer eller hvis boblen sprekker?
«Han kommer til å klare det! Og vi kommer til å finne ringen og redde jorden!» sier jeg spent og nervøs på samme tid, og deretter hopper opp av sofaen.
«Og hvis ikke ringen virker?»
«Den skal virke!»
«Men du vet aldri»
«Ikke vær så negativ!»
Dumming.
«Men vi vet ikke så mye om ringen, kan den bare gjenopprette ting? Kan den bare brukes en gang? Mor fortalte oss ikke mye om ringen» klager Galaxe og finner frem noen skåler fra kjøkkenskapet.
«Jeg vet ikke, Galaxe, men det er bare en måte å finne det ut på» sier jeg.
YOU ARE READING
Alene på Jorden
FantasyJorden er ødelagt og nær dommedag. Menneskene dro, men etterlot en gruppe med mennesker som har overnaturlige krefter. Stella, som er 16 år, har ikke funnet ut om hun har krefter enda. Storebroren hennes, Galaxe, blir nødt til å ta ledelsen for å r...
