Hei, så jeg lagde et bonus kapittel som handler om hvordan jorden ble ødelagt, skulle egentlig hatt dette som kapittel 1, men det ble sånn som det ble, kos deg med bouns kapittelet.
~~~
De pakket en liten koffert, med store smil klistret på fjeset, og kledd i luftige sommerklær, klar for båtturen de hadde planlagt i flere måneder. Denne septemberen var ikke som de andre, temperaturen var høyere enn normalt, plantene var døde, og himmelen hadde en slags gråtone, som gjorde mange ekstremt bekymret, men ikke Vanessa og Raymond Reed, de var klare for alt, og fryktet ingenting. De viste at så lenge ungene deres, Galaxe og Stella, var trygge og i live, så var alt sikkert.
Stella, som kun var 4 år gammel, hadde endelig begynt å prøve ut kreftene sine, som var altfor kraftfulle. Vanessa ble fort engstelig. Slike krefter kan brukes både på godt og vondt, og kan også få Stella i trøbbel med folk som ikke vil noe godt. Vanessa tok opp en liten rosa ring, og vendte seg mot mannen hennes, Raymond. Brynene hans skjøt opp og han rynket pannen sin svakt.
«Du skal ta minnene hennes?» spør han i det han legger en hånd oppå Vanessa sin hånd.
«Det er den eneste måten hun kan være trygg til hun er klar» sier Vanessa og legger hodet på Raymond sitt bryst, han legger armene sine rundt henne mykt.
«Hva om hun aldri blir klar, eller trenger å redde jorden?» spør Raymond i frykt.
«Du vet at jorden er nær dommedag, noen mennesker har allerede tenkt å dra til en annen planet!» utbryter Vanessa. Raymond stryker håret hennes forsiktig.
«Du vet hvis du ikke klarer å redde jorden, så klarer ikke Stella det heller» sier Raymond stille, han var trist.
«Hun er mye sterkere enn meg, men hun er ikke klar enda, vi må bare late som vi skal på en båttur for ungene, så prøver vi å redde jorden» sier Vanessa i det hun trekker seg bort fra Raymond.
«Mamma! Pappa! Ikke dra!» utbryter Stella i det de triller den lille kofferten til døren. Galaxe, som var 13 år, var engstelig, han satt i den lille stolen nær utgangsdøren i det lille huset.
«Stella, før vi drar må jeg vise deg noe, lille venn» sier Vanessa og bøyer seg ned mot Stella. Hun tok opp den rosa ringen og klistret på et smil.
«Denne ringen er magisk, vennen. Den kan gjenoppstå alt» sier Vanessa i det hun bruker kreftene sine på ringen, som Stella var helt oppslukt av. I det den rosa steinen på ringen lyste sterkt, ble alle minnene til Stella om kreftene sine borte, den eneste tingen som stod igjen i hodet hennes var at hun ikke hadde krefter, men ringen hadde. Ringen var egentlig en slags lås, hvis hun aktiverte ringen ville minnene og kreftene komme tilbake med engang. Galaxe stilte seg vedsiden av lille Stella.
«De kommer snart tilbake, Ella» sier Galaxe og holder hånden til Stella.
Hoven Waters var mye mer bølgete enn det brukte å være. Båten vugget fra høyre til venstre og fra venstre til høyre.
«Stopp her! Jeg kan se meteoren!» skriker Vanessa i den tørre vinden. Raymond kommer vaglende frem til Vanessa og ser opp. Meteoren var stor, og kunne lage forferdelige ødeleggelser på jorden, den kom rasende i en forferdelig fart.
«Nessa! Det er for farlig!» sier Raymond og tar hånden hennes mykt. Hun fjerner hånden sin fra hans.
«Vi kan ikke gi opp! Tenk på barna!» sier hun og strekker hendene sine opp i luften mot meteoren. Hun lukket øynene hardt igjen og stengte ut alle lyder. Hun fokuserte på meteoren, og så for seg at hun tok imot meteoren og skulle dytte den lett opp mot det tomme universet, men det skjedde ikke. Kreftene til Vanessa taklet ikke tyngden til meteoren. Meteoren gravde seg inn i jorden med et brøl, jorden begynte å riste og skjelve, og bølgene ble 10 meter høyere. Frykt. Hele jorden var full av frykt.
Hjemme hos Galaxe og Stella, hadde den fredfulle lekestunden blitt avbrutt i det jordskjelvet startet. Jordskjelvet var så sterkt at bygninger og hus hadde allerede begynt å falle sammen. Galaxe tok lille Stella opp i armene hans og kjappet seg ut av huset, som falt sammen rett etter at de hadde kommet seg ut.
Himmelen ble brått fult med raketter. Rakettene var fult av mennesker, som forlot jorden og de magiske genmanipulerte-menneskene, for en ny planet. Jordskjelvene stoppet ikke før meteoren hadde laget et hull gjennom jorden.
Mange liv hadde blitt tatt, inkludert Vanessa og Raymond sitt liv. De hadde druknet på grunn av de store bølgene, og i de siste minuttene de hadde sammen holdt de hverandre i frykt. Frykt for å miste den man er glad i. Men Vanessa viste at en eller annen gang ville Stella finne ringen, og redde jorden. Stella og Galaxe stod utenfor det lille huset, som nå hadde falt sammen.
«Storebror, jeg er redd!»
«Clarissa!» skriker en bekymret far mot en ødelagt bygning, han river opp steinene fra bygningen med kreftene sine, super styrke. Han løftet enda en stein, og synet av en ung kvinne, full av blod kom til syne. Øynene hennes var så vidt åpne.
«Pappa» hvisket hun i det han satte seg vedsiden av henne og tok henne i armene hans.
«De er alle døde» hvisker hun igjen gjennom smerten som skar gjennom kroppen hennes. Hun hadde ikke mye tid igjen.
«Clarissa, vær så snill, hold ut, vi skal finne ut av dette» sier Walace Harren. Hun ristet svakt på hodet, og så utover gaten, øynene hennes stoppet på tenåringen som satt på bakken full av tårer. Nate, sønnen hennes. Walace så hva hun så på, og stivnet til.
«U-unnskyld pappa, for at jeg ikke fortalte deg om sønnen min» sier Clarissa, øynene hennes føltes tyngre ut.
«Nate er 11 år, pappa, ta vare på han» fortsetter hun i det hun lukker øynene. Walace grep hånden hennes hardt.
«Clarissa! Ikke lukk øynene!» hulker han. Hun brukte de siste kreftene i kroppen til å smile fremfor faren hennes, full av tårer. Hun tok sitt siste pust, og hjertet stoppet.
«Clarissa? Clarissa!» skrek Walace i det Nate kom bort til han.
«Jeg skal finne en måte å få deg til å komme tilbake, Clarissa! Du var den eneste som holdt meg normal!» fortsetter han i det tårene triller ned kinnene hans. Han la øynene sine på Nate, som var helt knust.
«Vi skal få henne tilbake!»
~~~
Som sagt så skal jeg KANSKJE lage en oppfølger til denne boken, eller flere kapittel, så dette er KANSKJE ikke slutten.
Takk.
YOU ARE READING
Alene på Jorden
FantasyJorden er ødelagt og nær dommedag. Menneskene dro, men etterlot en gruppe med mennesker som har overnaturlige krefter. Stella, som er 16 år, har ikke funnet ut om hun har krefter enda. Storebroren hennes, Galaxe, blir nødt til å ta ledelsen for å r...
