Smerten følget alle blodårene mine, og spredde seg videre. Jeg holdt hardt fast i Hunter med den andre hånden min, neglene mine gravde seg inn i huden hans. Tårene begynte virkelig å renne nå, som et fossefall. Jeg kjente nålen fra sprøyten ble dratt ut, men smerten var ikke borte enda.
«Smerten går over etter noen minutt» sier hun og klistrer et plaster på armen min. Det føles ut som armen min brenner. Hunter slakket grepet rundt meg, men holdt meg fortsatt. Skjelvingen hadde begynt å slutte, og hodet mitt banket ikke lengre.
«Hvordan fikk hun egentlig Zero i seg? Det er nesten umulig å få tak i» sier kvinnen som hadde flyttet seg bak kassen igjen. Øynene mine så bare uklart på grunn av smerten.
«Noen sa at hun skulle ta det, for å bli frisk» forteller Hunter. Kvinna så opp på han med store øyner.
«Men det er jo farlig og ulovlig!» sier hun og legger hendene sine på benken. Smertene begynte å dempe seg nå, jeg kunne tenke mye klarere nå, og kvalmen var helt borte. Jeg fjernet hånden min kjapt fra armen hans i det jeg så at han var helt rød. Jeg så deretter ned på neglene mine som var blodete. Holdt jeg han så hardt? Jeg så bort på armen hans som blødde der jeg hadde hatt neglene mine.
«Omg! Omg! Hunter!! Du blør! Går det bra? Svir det?!» utbryter jeg. Jeg begynte å føle meg som megselv igjen. Han så ned på meg, og deretter på armen.
«Slapp av, Rosa, jeg har hatt verre sår» sier han og gliser.
«Vil du ha noen plaster, Mr?» spør kvinnen bak kassen. Hunter ristet på hodet.
«Vi har ikke tid til plaster» sier han uhyggelig mot kvinnen, og legger armen hans rundt meg og fører meg mot døren. Der er badboyen ja.
Etter en stund parkerte Hunter motorsykkelen sin utenfor leiligheten. Jeg så Ken sitte utenfor på den lille trappen. Han hoppet opp i det han så det var jeg som hoppet av sykkelen.
«Stella!» utbryter han og presser på en klem.
«Galaxe og Nate har vært bekymret for deg, hvor var du?» spør Ken og trekker seg bort fra meg.
«Jeg skal forklare det senere» sier jeg og presser frem et smil. Ken sine øyner fløy plutselig fra meg til Hunter, som stod inntil motorsykkelen sin.
«Du!» utbryter han brått, og prøvde å slå til Hunter, men Hunter tok knyttneven hans før den traff han. «Du kidnappet henne!» skriker han og prøver nå å sparke Hunter, men Hunter har alt under kontroll.
«Hvis jeg hadde faktisk kidnappet henne hadde jeg ikke gitt henne fra meg» sier han lekende og gliser mot meg. Hunter snur seg brått mot Ken, tar hodet hans med begge hendene, og gjør slik at Ken må se inn i de grå øynene hans. Brått ble øynene til Hunter en skarp lillafarge, og Ken falt ned på bakken.
«Hunter!» utbryter jeg og bøyer med ned mot Ken, som lå bevistløs på bakken.
«Han sover bare» sier Hunter og går forbi Ken og mot døren til leiligheten. Jeg følger kjapt etter han. Sorry Ken.
Jeg åpnet døren til leiligheten, og møtte øynene til Galaxe med engang.
«Stella! Der er du! Hvor ble du av?» utbrøt Galaxe, jeg kunne se at han var veldig bekymret.
«Jeg gikk meg bare ... vill» lyver jeg. Han så bort på Hunter en liten stund, men kjapt tilbake på meg.
«Vi snakker om dette senere, gjør deg klar for ring seremonien nå» sier han og tar på seg uniformjakken sin. Jeg og Hunter gikk gjennom gangen mot stigen til rommet mitt, jeg fikk en klump i halsen. Sist jeg var på rommet mitt var jeg livredd, på grunn av Nate, og nå som jeg har funnet ut at han prøvde å drepe meg, er jeg bare enda mer redd. Jeg la en hånd på stigen og klatret opp, med Hunter etter meg.
«Stella» sier en kjent stemme. På sengen min satt Nate, han hadde på seg uniformen sin også. Flott, nå kan jeg aldri sove i sengen min igjen. Hunter tok kjapt et skritt fremfor meg, i det Nate reiste seg fra sengen min.
«Hva er det du planlegger, Nate?» spør Hunter med hat i stemmen.
«Hva er det du snakker om, Hunter, jeg skal bare ønske Stella lykke til» sier han og smiler, det er nå jeg virkelig ser hvor falskt smilet faktisk er.
«Vi vet du prøvde å drepe henne!» utbryter Hunter og tar et skritt nærmere Nate som begynte å glise.
«Prøver du å forhindre at jorden blir reddet?» spør jeg og tar noen skritt frem.
«Vi trenger bare ringen til noe annet» sier han. Jeg tenkte på hvor jeg la den lille boksen med ringen i. Det er lett å finne ut, tenk om han har ringen allerede? Jeg gjorde et sprang forbi Hunter og Nate mot en skuffe på kommoden. Jeg tar boksen ut av en liten pose i skuffen, men brått kjente jeg to kalde armer rundt meg, den ene rundt livet, og en andre rundt halsen min. Jeg kastet kjapt boksen mot Hunter.
«Slipp meg!» roper jeg og prøver å vikle meg løs, men han var for sterk.
«Denne gangen virker det ikke» sier han, jeg kunne se at hånden hans begynte å gløde og flammer kom til syne. Jeg følte varmen fra ilden nær kinnet mitt.
«Vil du virkelig gjøre dette her og nå? Du vet at broren hennes er her» sier Hunter og lener seg på stigen.
«Du undervurderer meg, Hunter, det har du alltid gjort» sier Nate og gliser, plutselig kjenner jeg hånden hans rundt livet mitt krype under t-skjorten min. De kalde fingrene hans ga meg en ekkel følelse. Hunter sine øyner glødet kjapt rødt og stirret inn i øynene til Nate, men han så bare bort. Fingrene hans danset bare lenger og lenger opp.
«Gi meg ringen» sier han strengt.
«Nei!» roper jeg og Hunter på samme tid. Jeg følte hånden hans stoppe, men han holdt siden av midjen min hardt.
«Da har jeg ikke noe annet valg enn å brenne henne» sier han mørkt, og jeg kunne føle at hånden hans begynte å bli varmere.
«Hva er det som skjer her?!» utbryter Galaxe sint, han kom helt ut av det blå. Nate slapp meg brått, og dyttet meg mot Galaxe som nettopp hadde kommet opp av stigen.
«Dette er ikke over!» sier Nate i det han hopper ut av vinduet mitt, og flyr bort.
आप पढ़ रहे हैं
Alene på Jorden
काल्पनिकJorden er ødelagt og nær dommedag. Menneskene dro, men etterlot en gruppe med mennesker som har overnaturlige krefter. Stella, som er 16 år, har ikke funnet ut om hun har krefter enda. Storebroren hennes, Galaxe, blir nødt til å ta ledelsen for å r...
