Just another badboy

Princess

«Bella!» hører jeg noen rope mens jeg tar av meg hjelmen. Jeg snur meg og ser Leo og Denis komme bort til meg. «Hei gutter,» sier jeg og smiler til dem. «Jeg hørte at du skulle bli med på overnattingen,» sier Leo. Jeg nikker. «Det kommer til å bli AWSOME!» Jeg nikker og ler samtidig som jeg legger hanskene og hjelmen i boksen.

Jeg ser på skapet mitt. Argh, hva var koden nå igjen? 73925? 73259? Jeg slår hardt i skapet. «Har lille Princess glemt koden sin?» Jeg kjenner hårene i nakken reise seg. «Nei, jeg bare husker den ikke akkruat nå,» mumler jeg og prøver en annen kombinasjon. 73952! Yes, endelig. «Neimen, se hva Princessa fikk til». Fjeset hans er så nær mitt. Han lukter røyk og alkohol. Jeg tar bøkene jeg trenger og smeller igjen skapet. «Slutt å kall meg Princesse!» Jeg snur meg mot han. «Jeg er ikke noe Princesse». Han har et lite smil og øynene glinsere i lyet. Jeg ser irritert på han før jeg går vekk.

Første time er biologi. Vi skal ha om hormonsystemet og nervesystemet hos mennesker. Jeg synes det er ganske spennende og har allerede lest meg litt opp på det. Visste du at lillehjernen ikke er den minste hjernedelen. Den er bare kalt lillehjernen fordi den ligner på en liten hjerne. Jeg setter meg nesten bakerst og ser på alle andre elevene som kommer inn. Har han biologi? Jeg sukker smått. Bare ikke sett deg på plassen ved siden av meg. Jeg legger sekken oppå stolen ved siden av meg og ser ned i boken. Han får ikke sitte ved siden av meg. «Kan jeg sitte her?» Jeg ignorerer han og fortsetter å lese i boken. «Princess?» Jeg himler med øynene. Han tar tak i sekken min og plasserer den ved siden av stolen min. Så setter han seg ned og finner fram bøkene sine. «Var ikke det tydelig nok signal?» spør jeg og ser opp fra boken. «Hva da, Princess?» Han ser på meg og smiler. «At du ikke skulle sette deg ved siden av meg,» sier jeg og trekker øyenbrynene sammen. «Nei, jeg synes ikke det. Uansett er dette en skole hvor man kan sette seg hvor man vil». Han smiler enda mer. Jeg himler med øynene. «Du kan sette deg hvor som helst, utenom ved siden av meg,» sier jeg og tar tak i sekken. Jeg skal akkurat til å reise meg før han tar tak i armen min. «Du går ingen steder, Princess,» hvisker han i øret mitt. Jeg får gåsehud over hele kroppen. Læreren kommer inn i klasserommet. Jeg sukker. «Javel, men slutt å kall meg Princess,» sier jeg surt og rister armen min ut av grepet hans. «I dag skal vi snakke om hormonsystemet og nervesystemet,» starter læreren. Hun finner fram en presentasjon hun har laget. Jeg noterer ned det hun sier. «Hvorfor gidder du å notere?» James ser på meg. «Hysj,» mumler jeg og fortsetter å notere. «Hvorfor?» «Fordi jeg prøver å lære her,» sier jeg med sammenbitte tenner. Argh, han er så irriterende. «Okey da, Princess. Noen er på perioden sin,» mumler han og ler lavt for seg selv. Jeg tar et dypt innpust. Drittsekk. 

Timen går raskt, og plutselig er det timebytte. Jeg samler sammen bøkene mine og nesten løper ut av klasserommet. Jeg ser ned på telefonen hvor jeg har timeplanen min som bakrunnsbilde, historie. «Hei, Isabella!» Jeg snur meg. En jente kommer mot meg. Hvem er det? «Slutt å snakk med James,» sier hun. Jeg trekker på skuldrene. «Skulle ønske jeg kunne,» mumler jeg. «Hva sa du?» Hun trekker øyenbrynene sammen. «Jeg har visst ganske mange fag med han, og vi er på gruppe sammen i fotografering,» sier jeg og sukker. Jenta ser på meg. Hun skifter vekten sin over på den andre hoften. «Javel, men jeg vil ikke ha noe flørting mellom dere! Han er min og bare min,» sier hun og snur seg. «Vel, det trenger du ikke å være redd for,» roper jeg etter henne.

Jeg går til klasserommet jeg skal ha historie. Det er nesten ikke folk i klasserommet. Jeg setter meg nesten fremst. Hvis James har historie, setter han seg ikke ved siden av meg. Han setter seg vel nesten bakerst, hvis ikke bakerst. Jeg finner fram historieboken. Herregud, så stor. Jeg blar litt i boken. Den virker helt grei, 1. og 2. verdenskrig, Vietnamskrigen, Borgerkriger, flere andre kriger, epoker konflikter i dag, konger og keisere fra forskjellige steder. Jeg ser opp. Elever strømmer inn nå. Jeg ser etter han, men heldigvis ser jeg han ikke. Kroppen begynner å slappe litt mer av. Kanskje jeg ikke har historie med han. Kanskje han har historie i en annen time?

«Ok, da starter vi timen,» sier læreren og åpner boken sin. «Vi skal fortsette med Norge i vikingtiden». Jeg skriver en stor overskrift. Døren åpner seg plutselig. Alle ser mot døren. Gjett hvem som kommer inn. Ingen andre enn James. Jeg sukker. Please ikke sett deg ved siden av meg. Han får øye på meg og gir meg et lite blunk før han fortsetter helt bakerst. «James, forklar hvorfor du er sein!» Læreren legger armene i kryss. «Var på do,» sier han enkelt og setter seg ned på en pult. «Du er 5 minutter for sein». «Jeg har forklart meg. Jeg var å do, det var kø». «Kommer du for seint en gang til, blir det gjensitting,» sier læreren mens han skriver noe ned i boken sin. «Jada,» mumler James. Jeg kan ikke annet enn å himle med øynene. Læreren fortsetter å undervise. Han snakker om kjennetegn ved vikinger, hva de gjorde og hvorfor de gjorde det de gjorde. Som vanlig, noterer jeg ned alt det læreren sier.

«Jeg tenkte dere kunne komme til meg i seks-tiden,» sier Stephan. Vi nikker. «Skal vi ta med noe?» spør jeg og tar et bit av brødskiven min. «Hva mener du?» «Jo, altså, spill, mat, drikke, eller noe,» foreslår jeg. «Neida, jeg fikser alt!» «Ok,» sier jeg og gir han et smil. «Forresten så har jeg med den ekstrahjelmen. Du kan prøve den etter skolen,» sier jeg. Stephan nikker. «Og en ting til,» sier jeg. «Hva da?» «Kan du bli med hjem i dag? Mor vil gjerne møte denne gutten som inviterte meg til overnatting,» sier jeg. «Ja, selvfølgelig!» Jeg gir han et smil.    

Jeg har lagt i nesten en hel uke med sykdom 🙄

Jeg hater å være syk.... Det er helt forferdelig! 

Endelig har jeg i hvert fall fått skrevet et nytt kapittel 💖