Just another badboy

Allerede mandag?

Jeg tar på meg hjelmen og starter motorsykkelen. Det er utrolig hvor raskt helgen går. Hele lørdag og søndag gikk til skolearbeid. Det er sååå mye som skal bli levert inn og såååå mange prøver som vi skal ha. Stephan, Denis og Leo fikk høre alt som skjedde på lørdagskvelden. Jeg sovnet med en gang jeg satte meg i bilen da de hentet meg på fredag/lørdag. De ble litt sure for det, men jeg kan ikke noe for det. Jeg er et A-menneske. De syntes det var så dramatisk når de fikk høre hva James gjorde på dansegulvet. Selvfølgelig trodde de at James skulle kysse meg, men det gjorde han jo selvfølgelig ikke. Jeg hadde heller ikke latt han kysse meg. Det sa jeg klart og tydelig til dem.

«Heia, Bella!» Stephan står utenfor huset og ser på meg. Jeg gir han et smil. «Heia!» sier jeg og gir han en klem. Vi tar på hjelmen, og kjører mot skolen.

Når vi kommer til skolen, tar vi av oss hjelmene våre. «Du, Bella,» Stephan ser på meg. Jeg ser på han, og viser at han har min oppmerksomhet. «Foreldrene mine spurte om du vil komme på middag hos oss i dag,» Stephan fikler med en usynlig tråd på jakken sin. «I dag?» Han nikker. «Ja, joda, jeg tror det passer. Jeg skal bare dobbeltsjekke med foreldrene mine». Han fortsetter å nikke. «Så koselig da,» jeg gir Stephan et smil. Han gir meg et svakt smil tilbake. «Altså, ehm». Plutselig ser han veldig nervøs ut. Jeg ser på han. «Du vet det med at foreldrene mine ikke liker at jeg er,» jeg stopper han: «Stephan, det går fint! Det er jo ikke alle som godtar det. Selvfølgelig synes jeg det er synd, men,» jeg trekker på skuldrene. «Ja, og jeg tipper at grunnen til at de har invitert deg er fordi de vil prøve å få oss til å bli sammen». Han mumler det siste, men jeg hører det kjempegodt. Jeg trekker øyenbrynene sammen. «Ehm, men du er jo,» «ja, jeg vet, så bare ignorer alt foreldrene mine sier hvis de snakker om sånne ting». Jeg nikker.

Jeg går mot klasserommet jeg skal ha historie i. Det er ennå noen minutter til timen starter. Mens jeg går i korridorene, overhører jeg folk snakke om festen til James. Det går noe kaldt nedover ryggen. Jeg fatter ikke at jeg dro på den festen engang. Argh, jeg burde aldri ha gått. Jeg biter meg selv i leppen. Nei, jeg kan ikke tenke sånn. Det var for Stephan sin skyld! Hvis jeg ikke hadde gått, hadde jo James fortsatt å mobbe og ødelegge livet til Stephan.

«Ok, dere kan fortsette på prosjekter deres denne dobbeltimen!» Jeg finner fram pc-en min. James går i denne klassen, jeg vet det godt, men han er ikke å se noen steder. Jeg finner fram øreproppene mitt og begynner å skrive på oppgaven. Heldigvis har jeg kommet et godt stykke, så jeg er øyeblikk ferdig med oppgaven. Den følelsen å trykke send på en oppgave. Jeg tror det er noe av den beste følelsen jeg har.

Plutselig åpner døren seg med et høyt smell. Jeg skvetter og ser bort på gutten som står der. Ikke verdt tiden å bruke på. «James, hvorfor er du sein?» Læreren ser strengt på han. Hun skifter vekten fra den ene foten til den andre og plasserer hendene på hoftene. «Var hos rektor,» sier han enkelt og gir henne en lapp. Jeg putter øreproppene i ørene igjen og fortsetter å skrive. Ikke verdt å bruke tiden på han. Han slenger seg ned ved siden av meg. Jeg snur meg ikke engang mot han. Bare fortsetter å skrive. Det ser ikke ut som han har tenkt å starte en samtale heller. I stedet finner han fram pc-en sin og begynner å skrive selv.

«Så, hvordan var det med 3 timer med James?» Jeg åpner matboksen min og tar et stort bit av smørbrødet mitt. Denis ser på meg, men jeg bare himler med øynene. «Han gjorde ingenting faktisk,» sier jeg med munnen full av mat. «Ingenting?» Leo løfter øyebrynene og ser på meg. «Kaller du det ingenting?» Jeg kan ikke annet enn å le. «Han kom for seint i historietimen, og satt ved siden av deg! I mattetimen satt han bak deg, og vet du hva?» Jeg trekker på skuldrene. «Jeg har hørt at han så på deg hele timen!» «Creeeeeeeeepy!» sier jeg og rister på hodet. «Uansett, hvordan vet du at han så på meg og ikke på tavlen?» Leo løfter den ene skulderen og gir meg et smil. «Fordi alle går rundt og snakker om dere to!» Jeg trekker øyenbrynene sammen. «Hva mener du?» «Hæ?! Har du ikke hørt det?» Jeg rister på hodet. «Alle vet hva som skjedde på festen! Alle har lagt merke til at James bruker ufattelig mye tid på deg!» Jeg kan ikke annet enn å le og riste på hodet. «Vel da har alle fått feil oppfatning. Fordi den eneste grunnen til at han bruker tid på meg er fordi han elsker å irritere og mobbe. Det er ingenting annet!» sier jeg og gjør en håndbevegelse for å understreke det. Stephan og Denis ser på hverandre. Jeg følger med på hva de gjør, men forstår ikke hva de gjør. «Slutt med det der!» sier jeg og veiver en hånd foran ansiktet på hver av dem.

Jeg går ut av garderoben og inn i gymsalen. «Hei Stephan!» sier jeg og gir han en klem. «Vet du hva vi skal gjøre i gymmen?» Jeg rister på hodet. «Nope, han snakket noe om styrketrening, men jeg er ikke helt sikker». Vi setter oss ned. «Liker du kylling tandoori?» Jeg nikker. «Ja, jeg elsker alt med kylling! Det er så godt!» sier jeg og smiler. «Foreldrene mine tenkte å lage det, også måtte de forsikre seg om at du ikke var vegetarianer, laktose, alt sånt tull». «Jeg er ikke allergisk mot noen ting! Så det går bra»

«Vi skal ha styrke i dag!» Jeg ser bort på Stephan med et blikk som sier: «Hva var det jeg sa?» Han bare trekker på skuldrene. «Dere skal gå sammen to og to,» jeg holder blikkontakt med Stephan. Han nikker. Jeg begynner å gå mot han, men noen drar meg i armen. Jeg snur meg og ser rett inn i øynene på James. «Hva vil du?» spør jeg kaldt. «Partnere?» «Nei, jeg har allerede en partner!» sier jeg og drar meg ut av grepet hans. Jeg småjogger bort til Stephan. «Han er betatt av deg,» mumler han når jeg kommer bort. Jeg slår han i armen. «Det er han heller ikke,» sier jeg og ser på han.