Just another badboy

Chérie?

Jeg kjører opp innkjørselen til Stephan. Klokken er 07.50, og skolen starter 08.15. Jeg går av sykkelen og låser opp boksen. «Heia!» Stephan åpner døren. Han tar på seg jakken og kommer løpende mot meg. «Hei!» sier jeg og gir han en klem. «Her er hjelmen og hanskene». Han tar de imot og tar de på seg. Jeg låser boksen og setter meg på sykkelen. Stephan kommer like etter. «Klar?» «Klar!» roper Stephan.

Vi kjører inn på parkeringsplassen til skolen. Jeg parkerer nesten helt innerst. Stephan går av, deretter går jeg av. «Greit?» spør jeg usikkert. «Topp! Nå trenger jeg ikke å gå hele veien, tusen takk!» Stephan gir meg et stort smil. Jeg tar av hjelmen og smiler tilbake. «Men det er jo bare plass til en hjelm,» Stephan ser usikkert på meg. «Ja, bare legg hjelmen og hanskene i boksen, jeg tar med hjelmen og legger den i skapet». Jeg gir han et lite blunk. «Hei søta!» «Se på meg!» «Babe». Jeg snur meg mot noen gutter som står lent inntil en bil. Deretter snur jeg meg tilbake. «Drittsekker,» sier jeg til Stephan og himler med øynene. «Det er vennene til James,» sier han. Vi begynner å gå mot skolen. «Jeg skjønner ikke hvorfor noen gutter bare må være drittsekker,» sier jeg. «Nei, jeg forstår det altså. Jeg holdt på med en gutt, og han holdt tydelig på med meg og. Denis og Leo sa at det var sååååå tydelig, også bare ghosta han meg». «Nei? Seriøst?» Stephan nikker og trekker på skuldrene. «Fikk du vite hvorfor?» «Han hadde visst snakket med noen andre at han ikke var klar for et forhold, men jeg skjønner ikke hvorfor han holdt på med meg da». Stephan ser ned i bakken. «Ja, men noen er bare drittsekker. Ikke la drittsekkene vinne, da blir de enda verre». Jeg gir han et lite klapp på skulderen. «Takk». Jeg blunker og snur meg mot skapet. «Vi snakkes i gymmen!» sier Stephan mens han går mot sitt skap som er i andre enden av gangen. Jeg vinker til han.

Skapet blir plutselig smelt igjen. Jeg skvetter og snur meg rundt. Der står han med de mørke solbrillene på. Jeg hadde trodd at han hadde luktet røyk eller alkohol, men han lukter en god manneparfyme. «Hei Princess,» Han lener seg inntil skapet. Jeg himler smått med øynene og åpner skapet igjen. Deretter tar jeg ut bøkene jeg trenger til de neste timene. «Jeg ville ikke ignorert meg hvis jeg var deg,» han snakker med sammenbitte tenner. Det er stille i gangen. Alle øynene er på oss. Jeg snur hodet mot han og gir han et lite smil. «Men du er ikke meg,» sier jeg og smeller skapdøren. Så går jeg vekk fra han. Han skal ikke få lure meg. Ingen skal få lure meg, ikke en gang til.

Jeg går til klasserommet jeg skal historie i. Det er ennå 5 minutter til timen starter, men jeg bryr meg ikke. Jeg setter meg ned på en av de fremste pultene og legger sekken på plassen ved siden av meg. Ikke lenge etterpå begynner elever å komme inn.

«I dag skal vi starte på et prosjekt! Dere skal skrive om en historisk person. Det er valgfritt hvem dere vil skrive om, men jeg vil helst ikke at dere skriver om noen veldig kjente personer, som for eksempel Shakespeare. Jeg må godkjenne personen først. Derfor gir jeg dere denne timen til å finne en person å skrive om. På slutten av timen kommer jeg rundt med en liste og skriver hvem dere skal skrive om». Jeg finner fram pc-en og begynner å søke opp personer. Hvem i alle dager kan jeg skrive om hvis det ikke er en kjent person?

Neste fag jeg skal ha er matte. Jeg setter meg nesten fremst og legger sekken på plassen ved siden av som vanlig. Timen starter hvert øyeblikk og jeg ser ikke James noen steder, heldigvis! «I dag skal vi fortsette med kapit...» Døren går opp, og automatisk snur jeg hodet for å se hvem det er. Selvfølgelig er det han. Han lukker døren og går mot meg. Nei, nei, nei! Han får ikke sette seg ved siden av meg. Uheldigvis tar han sekken min og legger den på gulvet og setter seg ved siden av meg. Jeg sukker et lydløst sukk og himler smått med øynene og ser på læreren. «James, kan du forklare hvorfor du er for sein?» «Jeg var hos rektor en tur og fikk ikke gå før nå». Læreren ser skeptisk på han. «Har du med en lapp?» James stapper hånden i lommen og fisker ut et sammenbrettet ark. Han rekker det til læreren. Læreren tar det imot og leser det stille. «Ok, takk,» sier han og legger lappen på lærerpulten.