Normal Scares Me

elleve - netflix and chill

~*Snow*~

"Kanskje vi skal tvinge dem til å ta manikyr?" tenker jeg høyt og sender et ondskapsfullt til Nathaniel og Jace som praktisk talt oser av selvmedlidenhet, skuffelse og skjemmelse. De tapte nettopp et billøp mot meg og Nayda, og vi skal bestemme hva vi skal gjøre for en hel dag. Å, ja - dette skal jeg nyte. 

Jace slenger hånda si rundt Nadya, og ser tryglende på henne. "Beskytt meg fra henne," trygler han og ser skremt bort på meg. Selv om han tuller, blir jeg glad over å høre at han er redd for hva jeg skal finne på. 

Nadya ler og lener hodet på brystet hans. "Snow gjør hva hun vil, men jeg skal få en finger med i spillet," smiler hun. Jeg blunker til henne og vender blikket mot Nathaniel.

"Hvordan er det å tape mot en jente, Nathaniel?" spør jeg, stemmen full av stolthet. Han ser stygt på  meg, og fortsetter å gå mot inngangen til skolen vår. Han er ganske sint for at han tapte, men jeg vet at han innerst inne synes at dette er morsomt.

"Du har juksa sikkert," furter han og legger armene i kryss over brystet. 

"Hvordan skal jeg jukse?" spør jeg. "Jeg vant fordi jeg er en bedre sjafør enn deg, pluss at bilen min er mye fetere enn din. Ikke prøv å protestere, engang."

"Bilen til Snow er ganske kul," nikker Jace, noe som får Nathaniel til å stønne fornærmet.

"Jeg heller syre over tatoveringen min på håndleddet. Jeg hater dere alle sammen," fleiper Nathaniel, og holder den stramme og seriøse maska bare i noen sekunder før han sprekker opp i et glis.

"Hvordan går det med tatoveringene deres, egentlig? Er det hovent, eller noe?" spør Nadya og hopper over en fotball som triller forbi oss. 

"Bra," svarer alle i kor. Jeg stopper opp med å gå, noe som fører til at de andre også gjør det. De hever øyenbrynene mot meg, og jeg vinker dem hit. Jeg drar opp ermet på genseren min og viser dem tatoveringen min. Det samme gjør Nadya, og Jace og Nathaniel følger med.

Jace gliser stort. "Så jævla kult," mumler han og ser på håndleddene våre som vi holder fram i sirkelen vi står i. 

Jeg skal til å si meg enig, men blir avbrutt av at noen roper navnet til Nathaniel. Stemmen er lys og skjærende, men ganske melodisk. Alle sammen flytter seg for å se hvem som roper på Nathaniel, og jeg hever øyenbrynene. 

Selvfølgelig.

Zarah.

"Hei, kjekken," smirker hun og slenger armene rundt Nathaniel. Hun ser flørtende opp på ham, før hun flytter blikket over på Jace. "Hei, Jace," sier hun så. Og til slutt flytter hun blikket over til meg og Nadya, og det falske smilet hennes forsvinner. Hun ser stygt på Nathaniel. "Hva gjør du med de taperne?"

"Tapere?" spør Jace skarpt. "De er ikke tapere, Zarah. Faktisk er Nadya her kjæresten min, og Snow er vennen min."

Zarah snøfter og gir oss et bitch-blikk. "Kjæresten din? Du er jo sammen med Claire."

"Nei, jeg er ikke sammen med Claire. Jeg har aldri vært sammen med Claire. Jeg er sammen med Nadya, og hun er ingen taper."

"Siden du henger med dem er du også en taper," sier Zarah tonløst. Deretter vender hun oppmerksomheten til Nathaniel. "Tvang Jace deg til å være med dem?"

Nathaniel river armene til Zarah fra seg og rygger. Han legger den ene hånda rundt skulderen min, og den andre legger han rundt Nadya. "De er vennene mine, og ikke kall dem tapere," snerrer han. Zarah ser ut som et levende spørsmålstegn.

"Jeg er kjæresten din, og jeg forbyr deg å være med dem," glefser Zarah og gir oss verdens mest fientlige blikk. Jeg gjengjelder blikket, noe som får henne til å himle med øynene.