Normal Scares Me

sytten - det er kjønnsdiskriminerende

~*Snow*~

Siden den forrige straffen ikke gikk så bra som jeg trodde - og endte opp ganske koslig - drar vi fort til det neste stoppet. Det er bare to stopp til hele straffen er over (dessverre), men jeg håper på at de skal være to, saftige og veldig bra straffer.

"Fortell meg igjen hvorfor jeg går i skinnbukser, BH, en lilla tunika og et rødt skjerf," sier Jace og kaster skjerfet ugrasiøst over skulderen, slik at han får en fjær i munnen og hoster. "Ingen kan se meg sånn her."

"Og hvorfor i helvete må jeg ha på meg denne hatten? Og for å ikke snakke om denne veldig trange sommerkjolen," stusser Nathaniel og stønner i det han prøver å dra i kjolen han har på seg. "Jeg visste ikke at BH var så ubehagelig."

Jeg ler en ru latter og ser på guttene i bakspeilet. Nadya sitter og smiler for seg selv. Hun har egentlig vært i sin egen verden i hele dag. Jeg lurer litt på hva det er hun tenker på.

"Og hvorfor i helvete er vi på parkeringsplassen utenfor kjøpesenteret? Isprinsesse, hva er det du har planlagt?" utbryter Nathaniel stresset og tar av seg den store, grønne hatten han har på. 

"Snowey, dette er ikke greit. Om noen ser oss, kommer vi til å bli mobbet for resten av livet. Det er ikke kødd engang," klager Jace.

"Åh, slutt å være så pysete gutter," ler Nadya og snur seg mot dem i baksetet. "Dere ser latterlige ut, ja, men dette kommer til å være et flott minne."

"Så fortell oss hva vi skal gjøre da!"

Jeg sukker og parkerer på en plass nær inngangen og snur meg i setet, slik at jeg kan få full utsikt til guttene. Og Nadya har helt rett, de ser helt latterlige ut. "Dere skal få levere klærne dere har på dere tilbake i butikken."

Nathaniel rynker på nesen. "Imens vi har dem på?"

"Imens dere har dem på," istemmer jeg og gliser lurt. "Alt fra topp til tå, utenom trusene deres. De skal dere få beholde."

"Så sjenerøst av deg," sier Jace sarkastisk. Så rister han på hodet og blåser opp kinnene. "Er det noens om ser oss, er vi latterliggjort for alltid, skjønner dere det?!"

"Vi skjønner," svarer jeg og Nadya i kor. 

"Og det går helt greit for oss," sier jeg ondt og går ut av bilen. Nadya følger etter, men guttene nøler med å gå ut. Jeg himler med øynene og åpner døren til hvor Jace sitter. "Kom dere ut. Dere må ha byttelappen."

"Dette er sykt," mumler Nathaniel.

"Men dere må gjøre det." Nadya smiler søtt og gir byttelappene som Nathaniel skal ta i bruk til han, og jeg gir byttelappene som Jace skal ha til Jace.

"Jeg skal være med Jace for å se at han faktisk gjør det han skal, og Snow skal være med Nathaniel," informerer Nadya. Jeg gir henne et stygt blikk. Vi hadde faktisk ikke planlagt den parten, men hun tok det visst i egne hender. Men hey, så lenge jeg får se noen drite seg ut så går alt greit for meg.

"Men Snow kommer til å være så ond og ta bilde av det jeg gjør og legge det ut på sosiale medier!" syter Nathaniel.

"Jeg har ikke sosiale medier," sier jeg, og alle ser sjokkert bort på meg. Å nei, jeg har røpt for mye. Ingen normal tenåring har ikke sosiale medier. "Eh, det jeg mener er at jeg sjelden bruker det."

Nadya får en rynke mellom brynene. "Når du først sier det, har jeg deg verken på Snap eller Insta. Rart."

"Jeg er bare ikke så fan av sånt," mumler jeg. "Men uansett, skal vi gå?" sier jeg så, ivrig på å bytte samtaleemne. Det var like før de mistenkte noe, om de ikke allerede gjorde det.