2. Plakatgutten

311 6 9
                                    

ONSDAG 2. DESEMBER 16:27

Det er kanskje mange ting Sander Evensen misliker med juletider, men selv ikke han kan motsi at stemningen i byen, når den ikke er overfylt av mennesker, kan være ganske koselig. Dessuten fører denne overfloden av mennesker til at forespørselen etter julegaver blir betydelig større, noe som alltid resulterer i at hans favorittsted på jord trenger flere ansatte; en bokhandel gjemt i en sliten gate ikke så langt unna skolen hans.

Det var faktisk et uhell den første gangen han veltet ut med tilbudet om å hjelpe eieren av butikken, stående der med en tegneserie i den ene hånda og en pengeseddel i den andre. Men det lille uhellet førte til at han har jobbet der hver desember måned siden, noe som i grunn er det eneste han ser frem til når det omsider blir kaldere i luften og lommeboka brenner litt ekstra varmt i stressede kunders bukselommer. Å rusle nedover gata med skolesekken på ryggen og Teenager Therapy i ørene føles plutselig som en ferie selv i snøen, når han allerede kan kjenne lukten av bokhyller i neseborene og lyden av folk som blar i sider.

Så med dét bildet i hodet og podcast i øreproppene, begynner Sander Evensen turen fra den stusselige skolegården til en enda stusseligere bakgate, og etter fem minutter med samme typen distré vandring befinner han seg foran et vindu, der bøker er plassert i hyller innenfor og ordene PENN & BLEKK BOKHANDEL er malt i kalligrafi med maling som egentlig hadde gått ut på dato for tre år siden. Han vet dette fordi han malte det selv i fjor vinter, og bare synet av det bringer tilbake følelsen av å prøve å tviholde en malepensel imens fingrene truer med å fryse av i kulda.

Han smetter inn og hører den velkjente lyden av bjella over døren, og tar en rask kikk rundt seg for å se etter nye varer. Og ganske riktig, ved bordet nærmest ham ligger en bunke med tegneserier, en stabel av bøker og et skilt som sier MÅNEDENS NYHETER enda alle kan se at flere av disse definitivt ikke er nyheter lenger. Det er imidlertid tegneseriene som fanger oppmerksomheten hans, for hvilken attenåring er vel ikke tragisk nok til å fremdeles like tegneserier?

Han plukker den opp, skumleser tittelen og får kun halvveis med seg hva som står, for øynene detter automatisk på tegningene og suger til seg hver eneste detalj av kunstverket, helt til han ikke lenger er sikker på om han stirrer i beundring eller i misunnelse. Han skvetter til da det lyder et kraftig brak og river blikket opp igjen.

Butikkeieren og sjefen hans hver vinter, er en pensjonist ved navn Fred Olsen som bestemte seg for å starte sin egen bokhandel i pensjonen, enda det er tvilsomt om han i det hele tatt fremdeles kan lese. Han går med et enormt par med briller som minner Sander fryktelig om de Carl Fredericksen bruker i Se Opp, men mannen selv minner mer om Stan Lee, hvis Stan Lee var under en seksti og halvveis blind. Huden hans er rynkete og henger i løse folder, som om den er flere størrelser for stor til kroppen. Han må være over nitti år gammel, og til tross for dette står han nå og vakler på en høy stige imens han prøver å røske ned en kasse full av bøker. En annen kasse ligger kollapset på gulvet under ham, innholdet spredt utover treverket.

Sander skvetter bort til stigen og tar tak med begge hender, før han retter blikket oppover og rensker strupen. «Har du planer om å ende pensjonen tidlig, Fred?» sier han høyt, men mannen roper likevel ned igjen, som om Sander er den med dårlig hørsel: «HÆ?»

Han trekker pusten. «HAR DU PLANER OM—»

Det er det han rekker før Fred endelig klarer å røske kassen ut av hyllene, og mer enn det—han røsker hele hylla til den faller fremover, velter med vekten av tykke planker og sikkert flere hundre bøker.

Fred slipper ut et irritert hyl og vakler på stigen, men klarer å redde hylla i siste liten. Bøkene, på den andre siden, er spredt utover gulvet i et hav av forskjellige farger.

Bare DegDonde viven las historias. Descúbrelo ahora