SØNDAG 13. DESEMBER 19:23
Adrian blir veldig gretten når han spiller. Når han ikke spiller, vil han gå rundt og si at hans absolutte favorittspill er Skyrim. Men når han er hjemme med kontrollen i hendene og roper ting som «FAEN TA DEG» og «JÆVLA DRITTSPILL», virker det ikke like overbevisende.
Han er midt inni et av nevnte utsagn da mobilen til Sander plinger. Han strekker seg forover og plukker den opp fra stuebordet, og hjertet hans gjør et lite hopp da han leser navnet på avsenderen.
19.23 Mislykket komiker
er det greit om jeg kommer over til deg nå
Sander rynker pannen. Elias pleier å være nøyere med tegnsettingen, og dessuten er det sjeldent han begynner samtalen med noe annet enn et merkelig innfall. Han begynner å uroe seg nesten umiddelbart, og fingrene setter i å skrive et svar:
19.24 Matkritikeren
Sorry, jeg er ikke hjemme :/
19.24 Mislykket komiker
Fuuuck ok
19.24 Matkritikeren
Er noe galt?
19.24 Mislykket komiker
Ikke egt
19.24 Mislykket komiker
jeg er sikkert bare dramatisk
Sander glanser bort på Adrian, som fremdeles sitter og roper mot TV-skjermen.
19.25 Matkritikeren
Du kan komme hit? Adrian er hyggelig, han har sikkert ikke noe mot det
19.25 Mislykket komiker
Er du sikker?
19.25 Matkritikeren
Plis kom
I flere sekunder bare sitter han der, ventende på et svar. Han er nesten overbevist om at Elias har ombestemt seg, før enda en melding dukker opp på skjermen:
19.26 Mislykket komiker
Kjører nå
Sander ser nølende mot Adrian og kremter. Fortapt i spillet enser han selvfølgelig ingenting.
«Elias kommer,» sier han lavt.
«JÆVLA KJØTTBOLLE—»
Sander kremter igjen, høyere denne gangen. «Elias kommer hit,» gjentar han.
Adrian kaster et blikk på ham. «Elias? Nå?»
«Nå,» bekrefter Sander.
I et øyeblikk sier Adrian ingenting, før det går over i et flir. «Skal jeg få møte Elias?» utbryter han fornøyd.
Sander går tilbake til å lese gjennom meldingene en gang til. «Jeg tror det er noe galt. Han virker ikke som vanlig.»
«Åssen da?» Adrian har ikke pauset spillet, men det er det sjeldent at han gjør. Det er et under i seg selv at han i det hele tatt hører etter.
«Han brukte ingen smilefjes,» mumler Sander.
Adrian sier ingenting, antakeligvis fordi han nok en gang overtenker. Han klarer ikke lenger følge med på TV-skjermen. I stedet sitter han der, øynene leser samme meldinger om og om igjen. Jeg er sikkert bare dramatisk.
Etter egen erfaring har Sander kommet frem til at folk stort sett bare sier sånt når de faktisk har en grunn til å være dramatisk. En uro velter opp i ham og gjør det vanskelig å tenke, som om han har svelget en klokke som bare teller ned til at et eller annet skal skje, et eller annet dårlig. Han føler seg elendig der han sitter, med mobilen i en skjelvende hånd.
YOU ARE READING
Bare Deg
Romance[bxb, julekalender] Sander har alltid vært bedre til å lytte enn til å snakke. Det er vel derfor han endte opp med å finne en Teenager Therapy, podcast laget av en anonym gutt fra hjembyen hans, Oslo. Uten å ha noe særlig sosialt liv å skryte av, bl...
