19. Visst det hele tiden

124 7 10
                                    

LØRDAG 19. DESEMBER 19.20

Karnaubavoks: vegetabilsk fettstoff utvunnet av bladene fra det brasilianske palmetreet kalt «livets tre». Hardere enn betong i opprinnelig form. Høyt smeltepunkt.

Og de bruker det i Non Stop.

Sander blar gjennom side etter side om karnaubavoks på Wikipedia. Han er ikke engang sikker på om han leser eller bare studerer bokstavene én etter én, for det er lite han får med seg av informasjonen. Foran ham står Adrian med armene i kors og ser på, men Sander gjør ingenting, det er liksom tungt bare å heve blikket.

«Nå begynner jeg å huske hvorfor vi stort sett henger hos meg,» sier Adrian imens han traver frem og tilbake i rommet. «Du sitter bare på mobilen uansett, og hva skal jeg drive med? Studere tegningene på veggen din?» Han peker på en av dem, men Sander løfter ikke blikket for å se hvilken. «Denne var fin. Hva slags fugl er det?»

«Dompap.»

«Hvem faen er det du kaller dumpapp?»

Sander legger mobilen ned for et øyeblikk og prøver å se etter om Adrian er seriøs eller ikke. Men jo, han virker genuint fornærmet.

«En dompap. Det er en fugl,» forklarer han tørt, før oppmerksomheten hans renner tilbake til mobilen igjen. Til tross for at han offisielt er 'frisk', føler han seg fremdeles elendig. Han skylder på feberen.

«Hva driver du med?» fortsetter Adrian. Han sitter i Sanders seng nå. Med skoene på. «Jeg vet at dette er tiden Elias vanligvis oppdaterer Teenager Therapy—»

«Jeg hører ikke på lenger,» avbryter Sander.

«Hæ?»

«Og hva mener du, vanligvis oppdaterer?»

Adrian stirrer forferdet på Sander. «Han har jo ikke oppdatert på flere dager,» sier han lavt. «Visste du ikke det?»

Sander stirrer fremdeles på mobilskjermen, men øynene registrerer ingenting lenger. «Hva?»

«Han har ikke oppdatert siden den ene episoden som var helt forjævlig. Folk driver og maser masse på alle brukerne hans, men de få gangene han har svart har han bare sagt at han ikke gidder mer. Trodde du visste det.»

Sander rister på hodet, som bare fører til at Adrian ser enda mer tvilsom ut. Måten han rynker pannen på får det nesten til å ligne bekymring.

«Snakker dere ikke mer?»

Sander trekker på skuldrene.

«Du var jo helt obsessed med fyren. Skjedde det noe?»

Igjen gir ikke Sander et muntlig svar, han bare returnerer til å spille Hay Day og prøver intenst å holde oppmerksomheten kun rettet mot spillet. Han dytter samtaleemnet unna og fokuserer på noe lettere i stedet: han trenger fire melk og har ikke nok plass.

«Hvis han har gjort noe så—» begynner Adrian.

«Han har ikke det. Eller jo, men jeg tror ikke han mente noe med det.» Sander forstår ikke engang hvorfor han plutselig forsvarer fyren, når han i utgangspunktet hadde bestemt seg for å være sint på ham. Han begynner å mistenke at sinnet i grunn har gått over, og at han nå unngår Elias hovedsakelig på grunn av én ting:

Han har fortsatt ikke sagt noe om podcasten, og om han skulle snakket med Elias igjen, blir han nesten nødt til å gjøre det.

«Sander, du må gi litt detaljer her,» insisterer Adrian.

«Nei.»

«Eh, jo.»

«Jeg sa nei. Kan vi snakke om noe annet?»

Bare DegWhere stories live. Discover now