ONSDAG 23. DESEMBER 19:04
Jeg har ikke snakket om noen andre, jeg har snakket om...
Det var det han sa, før Jacob avbrøt.
Snakket om hva?
Løy han igjen? Han har åpenbart snakket om noen andre. Han snakket om en jente. Det betyr ikke nødvendigvis at han er hetero, men hvilken forskjell gjør det? Han kunne ha snakket om en annen gutt for Sanders del, det spiller ingen rolle. Det var ikke Sander.
Adrian insisterte på å møte ham før jul. Jeg har en julegave jo, sa han. De har hatt en avtale om ikke å kjøpe noen julegaver, og her kommer han med en likevel.
Jævla drittsekk, tenker Sander der han ser Adrian i døråpningen til sitt eget hus med et glis plastret på leppene. Sander sier ikke hei tilbake. Han bare vandrer inn og ser olmt på ham da Adrian rekker ham en liten, innpakket gave.
«Vi ble enige om å ikke gi noe,» minner Sander ham på. «Løgner.»
Adrian trekker på skuldrene. «Hva kan jeg si? Jeg er gavmild av natur. Dessuten har du vært deppa i en uke i strekk nå.»
«Det har jeg ikke,» svarer Sander, som definitivt har vært deppa i en uke i strekk. Han følger etter Adrian inn likevel, pakken i hånda. De setter seg på gulvet, Adrian med et fjollete glis, Sander med en overveldende trang til å himle med øynene.
«Åpne den, da,» maser Adrian.
«Jeg har altså ikke noe til deg,» svarer Sander. Han begynner i grunn å få skrekkelig dårlig samvittighet og lover seg selv at, avtale eller ikke, han skal kjøpe Adrian en gave så snart han har sjansen.
«Det gjør ingenting.»
«Jo, det gjør noe. Jeg gir deg aldri noe, jo,» argumenterer Sander. Han vet ikke helt hva som skjer med ham i det siste, men disse dagene har gjort ham overdrevent sentimental, og der han sitter med Adrians gave i hånda innser han plutselig at han i grunn er ekstremt takknemlig for hele den fyrens eksistens. «Hva ønsker du deg?»
«Ingenting,» sier Adrian.
«Du må ønske deg noe.»
«Nope. Men akkurat nå ønsker jeg meg at du åpner den jævla gaven din, hvis du ikke vil sitte her til jul.»
Sander gir etter. Adrian har åpenbart pakket inn selv, for det er brukt omtrent like mye teip som papir, men Sander er i grunn nesten rørt over innsatsen. Ikke at det er noe han vil innrømme for Adrian, eller engang seg selv, men han får nesten dårlig samvittighet som river i stykker innpakningen.
Det går i midlertid over da han ser hva som er innenfor.
«Du trengte ikke...,» mumler han. Han ser opp på Adrian og merker i et øyeblikk at han i grunn aldri har tenkt over hvor takknemlig han er for å ha ham der. Adrian later kanskje som om han ikke er det, men han er i virkeligheten ekstremt snill. Han bare skjuler det bak et lag av sarkasme.
Adrian sitter og flirer. «Du er dritvanskelig å kjøpe gaver til, vet du det? Men jeg vet at du elsker tegneserier—tragisk, egentlig—så vær så god. Nå som du har et abonnement på det slipper du å sikle over de du selger i den bokhandelen hele tiden. Så kan du drite i realfag og bli profesjonell tegneseriekunstner i stedet.»
Sander ser ned på kortet i hendene hans. «Dette må ha vært veldig dyrt...,» kommenterer han.
«Gi deg, det var ingenting,» sier Adrian og spretter opp. «Vil du ha noe? Øl?»
«Har du pepsi?»
Adrian nikker og begynner å gå mot kjøkkenet. Sander følger sakte men sikkert etter.
YOU ARE READING
Bare Deg
Romance[bxb, julekalender] Sander har alltid vært bedre til å lytte enn til å snakke. Det er vel derfor han endte opp med å finne en Teenager Therapy, podcast laget av en anonym gutt fra hjembyen hans, Oslo. Uten å ha noe særlig sosialt liv å skryte av, bl...
