Kapittel 7

1.6K 34 4
                                    

Alicia sitt perspektiv

Neste morgen våkner jeg til en voldsom hodepine, og jeg vet ikke om den kommer av alkoholen eller alle tårene fra i natt. Sist jeg så på klokken var den nærmere halv fem.

Det skjedde så mye i natt. Det starten med varmen jeg kjente på når Alan plutselig snakket med meg igjen. Så avsluttet det med et blikk som jeg aldri kommer til å glemme. Det siste blikket han sendte meg var så mørkt og følelsesløst. Jeg kjente faktisk en liten antydning til redsel i det de grønne øynene hans umiddelbart ble mørke på under to sekunder. Akkurat som om han hadde en bryter i kroppen. En bryter hvor du kan skru av følelsene dine.

Det var du som sa at han ikke skulle snakke mer til deg, minner jeg meg selv på. Jeg føler veien som jeg har gått i åtte måneder, veien som skulle føre til at jeg klarte å komme over hjertesorgen, av en eller annen grunn har startet på nytt. Som om jeg har blitt dratt tilbake til startstreken. Håper bare at jeg klarer å gå veien raskere denne gangen..

Når jeg setter meg ved frokostbordet sammen med de andre legger jeg merke til at Alan og Jack er borte. Jeg lener meg mot Karolina som sitter ved siden av meg før jeg spør lavt «Hvor er Alan og Jack?».

Karolina ser rundt på de andre, men de er altfor opptatt med å hive i seg egg og bacon.

«Alan måtte plutselig hjem, men Jack kommer tilbake etterpå» forklarer hun kort, og jeg skjønner at Alan har dratt hjem. 

Han ville ikke være på denne hytteturen lenger, spesielt ikke når jeg var tilstede. Det hadde vært en stor løgn om jeg sa at jeg ikke brydde meg om at han hadde dratt, fordi det gjør jeg, selvom jeg prøver med alle nervene i kroppen min å ikke bry meg. Overtale hjertet mitt til å ikke bry seg.

Resten av ettermiddagen blir brukt til å spille brettspill, men tankene mine flyttes stadig vekk til Alan. Det hjelper ikke akkurat når Sara og Cornelia drar meg med inn på kjøkkenet for å snakke med meg.

«Du vet at vi advarte deg om at han ikke er typen som forelsker deg?» minner de meg på spydig, mens blikkene de sender meg er dømmende. Jeg orker virkelig ikke å starte denne samtalen, så jeg prøver å gå ut av kjøkkenet, men de stiller seg foran meg. 

«Alan knuser hjerter. Det er hobbyen hans. Han ligger meg deg, så knuser han deg etterpå» sier Sara, og Cornelia nikker bekreftende ved siden av.

«Du tror vel ikke at han elsker deg?» spør plutselig Cornelia, før hun ler.

Jeg prøver med alle musklene jeg har i kroppen å ikke vise tegn til tristhet. Prøve å vise at jeg ikke bryr meg, men innvendig blør jeg. Fordi jeg blir påminnet de tre ordene jeg sa til han, som jeg aldri fikk i retur. Han avviste de ordene. Han fortalt meg at det ikke var sant at jeg elsket han.

Når jeg kjenner klumpen true seg frem i halsen min skjønner jeg at jeg må komme meg vekk, før tårene røper meg. Så jeg dytter meg forbi dem før jeg forsvinner inn på badet, og det tar ikke lange tiden før Karolina banker på døren.

«Alicia, går det bra?» spør hun gjennom døren.

«Ja, jeg kommer straks» lyver jeg. Jeg har ikke krefter igjen til å forklare Karolina alle følelsene som løper maraton inne i kroppen min akkurat nå. Jeg har så vidt krefter igjen til å holde kroppen min oppreist.

Det eneste jeg vil er å dra hjem, legge meg under dyna og utelukke alt.


Søndagen ankommer, og det føles godt å kunne legge seg ned i sofaen etter en lang varm dusj. Det føles egentlig ganske behagelig å være den eneste personen som er hjemme i studenthuset. To dager med Sara og Cornelia har fått meg til å innse at jeg egentlig har fylt opp kvoten for resten av skoleåret på toleransen min ovenfor dem. Det er ikke ofte jeg snakker stygt om noen, men for noen irriterende mennesker.

Jeg bestemmer meg for å sette på en film. I håp om at tankene skal forflytte seg til et annet sted. Et sted jeg lengter etter. Et sted hvor det finnes håp om at kjærlighetssorgen kan ta slutt. Et sted hvor det finnes rom for å puste. Et sted hvor jeg kan få tent flammen som er slukket i kroppen min. Et sted hvor jeg kan få livsgnisten tilbake.

Det tar ikke lenger en tjue minutter ut i filmen før jeg plutselig hører Sara sin stemme i gangen, og jeg himler med øynene. Hvorfor skulle hun komme hjem så tidlig?

Når jeg hører stemmen hennes er det ikke vanskelig å forstå at hun har drukket alkohol. Jeg kan høre det på måten hun fniser og snøvler mellom hvert eneste ord som kommer ut av munnen hennes. Hvordan orker hun å drikke på en søndag? Etter to dager med masse alkohol på hytteturen , har hun enda ikke fått nok..

Når jeg prøver å rette fokuset mitt mot filmen igjen hører jeg plutselig hun heve stemmen sin, og jeg snur meg for første gang mot gangen for å se om det går greit med henne.

«Sara, går det bra med..» er alt jeg rekker å si før jeg stivner til i det jeg ser Alan stå ved siden av henne.

Han møter blikket mitt i noe som føles ut som maks et millisekund, før han flytter blikket sitt bort fra øynene mine. Han bryter blikk kontakten, akkurat som jeg fortalte han at han skulle bryte kontakten med meg. Det eneste jeg prøvde på i kveld var å få tankene på noe annet, bort fra ham, men hvordan skal jeg klare det når han befinner seg under samme tak som meg?

Sara himler med øynene når hun ser at jeg legger merke til dem, før hun snur seg mot Alan «Ikke bry deg om henne».

Jeg rekker ikke å forberede meg, noe det virker som jeg aldri rekker. Stikket blir sendt før jeg rekker å holde opp skjoldet. Helt ærlig så vet jeg ikke om skjoldet hadde beskyttet meg mot han lenger, siden skjoldet mitt er bryt ned. Det er ødelagt, akkurat som meg.

«Jeg gjør ikke det» svarer han Sara, før begge to går rett forbi meg. 

Det føles som om Alan slår meg hardt i magen i det han går forbi meg. Som om jeg var luft. Som om jeg var ingenting. 

Dette er virkeligheten nå. Jeg er ingenting for han lenger. 

---------------------------------------

♡ 𝓒𝓲𝓵𝓲𝓪

Alicia prøver aktivt med å få tankene over på noe annet enn Alan..., noe som blir svært krevende når Alan plutselig dukker opp under samme tak, sammen med Sara..

Men hva kommer til å skje når Alan gjennomfører en voldsom handling, en handling som bærer preg av ondskap.. 

Beklager for et litt rotete kapittel

I neste kapittel får dere vite hva Alan har planlagt å gjennomføre mot Alicia..  ♡

ROLLER COASTER LOVEWhere stories live. Discover now