Dragon blood; The beginning

Kapittel 4

Vintersolverv

Fire uker senere

Cirilla

Jeg sitter sammen med kongefamilien, til og med besteforeldrene på begge sidene til Arja og William er her.

Den dagen vi fant ut at jeg er i slekt med disse folkene bestemte jeg, Arja og William at vi skulle holde det for oss selv at vi hadde oppdaget det.

Jeg har på meg en kjole med lange ermer så de ikke kan se merket.

Vi spiser i en herlig stillhet, noe som er litt godt.

Vi ungdommene blir ferdig først, vi spør om vi kan forlate bordet for å se etter åssen det går med oppsettingen av vintersolverv samlingen. Vi har det hvert år.

Vi får lov til og forlate bordet og vi prøver og ikke løpe ut av spisesalen, men vi feiler det siste stykket.

Jeg og Arja får kåper og William får en varm kappe. Vi løper ut og nærmest baser og tuller, vi løper etter hverandre. Vi kommer oss bort til oppsetningen og den er gått i gang, etter det løper vi inn i hagen, vi stopper ved fontenen.

"Dere, vi leker sisten som da vi var små."sier Arja.

Jeg og William ser mot hverandre før vi begge nærmest nesten håper på Arja og sier;

"Du har den!"før vi begge løper vek fra Arja.

Vi skiller lag og gjemmer oss, men som vi samtidig holder oss i bevegelse. Under leken merker jeg en ekkel følelse jeg ikke har opplevd før. Jeg blir svimmel og øynene lukker seg, like etter ser jeg en drage og hører en stemme. Finn meg før det er for sent.

Jeg hører på stemmen at den har smerter, det som er litt rart er at jeg merker de samme smertene. Smertene er så ille at det ender med at jeg sitter på knærne og lenner meg inntil den tette busken.

"Cirilla! Hvor er du?!"hører jeg Arja spørre.
"Cirilla! Jeg er tatt!"roper William like etter.

Jeg klarer ikke og svare, fokuset og forvirringen er mot smertene. Det er som om det ikke kommer fra kun min kropp lenger, men min og dragen sin.

William

Jeg og Arja letter litt.

"Hvor kan hun være?"spør Arja.
"Finner vi ikke henne etter ti minutter må vi si ifra. Det begynner og bli kaldt."sier jeg.

Vi letter og det er nesten så det går ti minutter, men det er da vi ser at Cirilla sitter på knærne sine og lener seg inntil busken.

"Cirilla!"sier Arja bekymret.

Vi begge løper bort til henne, jeg setter meg ned på huk og tar henne forsiktig på skuldrene. Cirilla ser opp mot meg med litt tårer og smerte skrevet i øynene.

"Hva er i veien?"spør jeg.
"J..jeg har ikke mye tid."sier hun med skjelvende stemme, ikke fra kulden men at hun er redd.
"Hva mener du?"spør jeg forvirret.

Hun forklarer hva som skjedde grundig så vi vet alt sammen.

Jeg ser opp mot Arja.

"Si ifra til familien vår. Jeg kommer like etter, vi møtes i biblioteket, det er kortere ditt."sier jeg.

Arja nikker og løper avgårde.

Jeg løfter Cirilla opp i armene mine og går inn i slottet.