Dragon blood; The beginning

Kapittel 14

Veeral Dynastiet

Cirilla

Vi alle sammen sitter i peisestuen, alle sammen er litt spente sånn egentlig for og høre hva min far har å si.

"Huset Veeral har nok ikke bært nag mot dere vanlige folk."sier faren min mens han står og forteller.
"Veeral familien og mange andre som Lavera dynastiet, Vivere kongeriket, Zenith kongeriket, Vermillion dynastiet og Cottar kongeriket har alltid bært et stort nag og hat mot oss drage fødte."forklarer faren min.

Han finner frem en bok han tok med, heldigvis så er det de samme bøkene som er her i slottet, tror jeg, hvis ikke hade han ikke tatt den med.

"En gang i tiden levde vi i harmoni sammen med menneskene, men tre kongeriker og tre dynastier forberedte seg på noe annet i skjul. Lusiana Stormborn, min tipp oldemor opplevde konsekvensene. Krigene var harde mellom husene for oss drage folket og for menneskene."forteller faren min.

Faren min ser mot meg.

"Et av husene hade klart og lage en gift som var svært dødelig for oss drage fødte som ikke var mulig og oppdage her. Det var huset Veeral. Det tok livet av mange, kun noen få overlevde."sier faren min.

Han sukker litt tungt ut før han ser inn i flammene i peisen.

"Giften har ikke blitt brukt før nå, faktisk trodde jeg at de hade glemt det eller at giften og oppskriften til den ble ødelagt under tiden til min tipp oldemor."sier faren min.
"Så, det du sier er at Cirilla fikk i seg den giften av en eller annen som kom seg inn på slottet eller jobbet som en spion?"spør Arja forvirret.

Faren min ser mot henne.

"Du er smart Arja, men ja, det er hva vi tror ellers hade det ikke vært mulig."sier han.

Jeg sitter og tenker litt.

"Er det noen som har forlatt slottet siden jeg dro?"spør jeg og ser mot onkelen min.
"En stallgutt for en måned siden, sa han måte hjem til familien fordi morne var dødssyk."sier onkelen min.
"Det kan ikke ha vært han?"spør William.
"Mulig, ingen andre som jeg vet om har blitt kastet ut eller bedt om å dra, ikke har vi oppservert noen heller."sier tanten min.

Kapteinen kommer gående inn.

"Beklager og forstyrre deres majesteter, men det handler om turneringen."sier kapteinen.
"Ja, hva er det?"spør onkelen min.
"Vi har fått inn en siste deltager og dere burde se det."sier kapteinen og gir listen til onkelen min.

Onkelen min får et stramt blikk.

"En ridder fra huset Veeral."sier onkelen min.
"Hva ønsker han og oppnå?"spør faren til Caspian.

Onkelen min leser nøye gjennom.

"Det kommer ikke på og tale!"sier han tydelig forbanna ut.

Caspian leser lappen og ser opp mot meg.

"Han ønsker og sloss mot deg, til døden."sier Caspian.
"Er det mulig for Cirilla og nekte?"spør moren til Caspian.

Caspian leser litt selv.

"Nei, han brukte ridderkodeksen og kodeksen for oss drage folk."sier han.
"Hva går den kodeksen ut på?"spør Arja.

Caspian viser Arja brevet.

"Ser du hva han har skrevet navnet til Cirilla med?"spør han.

Arja ser på brevet.

"Noe rødt blek, telys kanskje."sier hun.
"Skulle ønske det var så enkelt."sier moren min og ser ned på lappen selv.
"Det er blod, fra en drage."sier hun.

Jeg ser sjokkert mot moren min.

"Åssen er det mulig at en drage har blitt funnet her?"spør jeg forvirret, jeg har reist meg uten å ha vist det.

Men, så kom det rasende ned i hodet mitt når jeg skjønner det.

"Lumi, det er hennes blod."sier jeg.

Når foreldrene mine, foreldrene til Caspian og Caspian selv skjønner hva jeg mente blir de stille selv.

"Hvordan er det mulig? Er ikke porten sikkert?"spør onkelen min forvirret.
"Når vi fant Lumi, dragen til Cirilla var hun hardt skadet. Hun lå i en hule og det tydet veldig på at de hade drevet og torturert henne. Men, det så også ut som om hun merket smertene til Cirilla og at hun var dødssyk."forklarer Caspian.
"Menneskene som mulig var der var hvertfall borte. En uke senere fikk vi beskjed om at noen mennesker hade kommet seg gjennom portalen mot menneskenes rike."forklarer moren til Caspian.

Jeg setter meg ned og sukker tungt ut.

"Jah, da burde jeg trene."sier jeg tungt ut.
"Det er to uker til turneringen. Du kan neppe bli klar nok til da."sier kapteinen ærlig men på en vennlig måte.
"Jeg må bli klar som mulig."sier jeg.
"Vi må prøve og få Lumi hit uten at det skal bli så mye drama og spetakkel."sier faren min.
"Tilstedeværelsen til Lumi kan hjelpe litt hvis det skulle gå litt ille."sier moren min.

Vi snakker sammen lenge, frem til sent på kvelden egentlig før vi bestemte oss for og legge oss til og sove.