Dragon blood; The beginning

Kapittel 8

Vente tiden er lang

To dager senere

Aagon

Jeg sitter ved siden av min lillesøster når forloveden min kommer inn.

"Hvordan går det?"spør hun.
"Ingen forandring ennå."sier jeg ærlig.

Onkelen, tanten min, søskenbarnet mitt og resten av dem måte dra tilbake i går på grunn av en seremoni de hadde. Vi har nesten det samme, bare litt senere på året.

"Hun klarer seg nok helt fint. Hun er sterk. Hun vil bli en fin dronning en dag hvis hun blir så heldig."sier hun.
"Reyla, har de hørt noe mer om dragen?"spør jeg.

Hun ser ned i gulvet.

"Ikke ennå. De har gjort litt framskritt men ikke raskt nok."sier hun.

Cirilla gir fra seg en lyd, vi ser mit henne igjen og hun er våken for første gang siden hun kom hitt.

Jeg er rask opp og gir henne et glass med vann, hjelper henne med og holde glasset mens hun drikker.

"Tusen takk."sier hun svak i stemmen.
"Bare hyggelig."sier jeg med en litt smil.

Hun ser litt rundt seg før hun sukker tungt ut.

"Hvor lenge har jeg vært liggende?"spør hun.
"To dager."sier forloveden min.

Cirilla ser sjokkert bort til Reyla. Cirilla prøver og reise seg men sliter litt.

"Hva skal du?"spør jeg forvirret.
"Ut. Har ligget lenge nok, dessuten så kommer jeg ikke til og kunne gjøre noe annet fornuftig ennå."sier hun.

Jeg ser mot Reyla og hun gir meg det samme bekymret blikket som jeg gir henne. Vi følger etter Cirilla ganske nærme henne hvis hun skulle falle, man kan se at hun ikke er i form i det hele tatt. Hun går sakte og subber litt med bena og går ikke så veldig oppreist på en måte.

Vi kommer oss ut til hagen og der setter vi oss ned ved en benk, Cirilla prøver så hardt og vise at hun ikke er sliten eller noe sånt men man kan se det tydelig.

"Nå, kan du fortelle meg litt om familien våres? Jeg har sett deg og foreldrene våre i boken."sier hun.
"Så klart."sier jeg.

Jeg tenker litt på hva jeg har lært og begynner og forklare.

"Vi kommer fra en ganske lang linje. De fleste i familien våres har hvit hår. Dette kongeriket består av fire forskjellige riker. Våres som hetter Stormborn, forbi Dragenes dal er Ironstone de har en sønn på din alder. Vi fikk ordnet en fredsavtale for fem år siden. Også har vi Moonborn kongeriket, de er litt av en folke typpe. Det var der jeg møte Reyla, og nå er vi forlovet. Til slutt har vi et kongeriket som ikke er så stort, men veldig flinke soldater. De hetter Alduin, det var en gange et feland, det endret seg når krigene kom."sier broren min.

Jeg ser opp mot himmelen, dragene danser og flyr over oss. Det er en god stillhet her en der det er i menneskenes verden.

"Det er fint og stille her. En finn plass for å kunne hvile."sier hun.

Jeg ser mot Cirilla og ser at hun egentlig er ordentlig dødssyk.

"Vi skal finne dragen din. Du skal ikke dø."sier jeg bestemt.

Hun ser mot meg med trøtte øyne.

"Det er ikke lenge igjen. Jeg kan merke det i kroppen. Jeg...."hun får ikke fullført det hun skulle si før hun hoster.

Vi ser ned i hånden hennes og det er litt blod der. Hun ser litt redd opp mot meg.

"Kroppen din begynner og bryte ned. Vi må finne dragen din, og det i dag."sier jeg, merker at jeg er litt stressa.

Jeg reiser meg og hjelper Cirilla opp i stående stilling.

"Vi drar for og finne dragen din. Vaktene er for trege."sier jeg.

Jeg løftet Cirilla opp i armene mine, jeg tilkaller dragen min, det samme gjør Reyla.

Vi møter dem nede ved sletta, vi setter oss opp på dragene våre, jeg holder Cirilla foran meg.

"Hvor skal dere?"spør enne vakten.
"Finne dragen til min søster. Det begynner å haste."sier jeg.

Vakten skal til og si noe men da ber jeg dragen min lette og vi flyr av gårde.