Dragon blood; The beginning

Kapittel 12

En tur til menneskenes verden

Caspian

Jeg sitter ved foreldrene mine og vi snakker sammen om et brev vi fikk se som ble sendt til familien Stormborn.

Cirilla kommer gående inn, det har gått tre måneder og hun er tilbake til sitt gamle jeg, mer eller mindre.

"Hva leser dere?"spør hun.
"Familien din i menneskenes verden har hatt litt problemer, de andre kongerikene der vil eller har ikke mulighet til å stille opp."sier jeg ærlig.

Cirilla får litt bekymret blikk med en gang.

"Hva slags problemer?"spør hun.

Faren min gir Cirilla brevet og hun leser den, ansiktet hennes blir nesten hvit med en gang, hun setter seg ned i en stol på grunn av sjokket eller hva nå enn det var. Hun stirrer inn i peisen og ser tenkende ut.

"Cirilla, skjenner du til navnet?"spør moren min og legger en hånd på venstre slulderen til Cirilla.
"Jah, jeg gjør det."sier hun.

Hun ser mot faren min.

"Hva slags bøker har dere?"spør hun.
"Alle slags type bøker fra både denne verden og menneskenes."sier faren min.
"Jeg vil trenge et kart og gjerne en bok om det kongeriket det er skrevet i brevet."sier hun bestemt.
"Okay."sier faren min og vinker inn en tjener.

En tjeneste gutt på femten kommer bort.

"Finn et kart og en bok om dette kongeriket."sier faren min og viser navnet ved brevet.

Tjeneste gutten nikker og går, han kan ikke snakke, han mistet stemmen av en som overfalt han som liten unge, vi tok han inn etter det.

"Hva er så spesielt med det kongeriket egentlig?"spør jeg forvirret.

Cirilla ser mot meg.

"Alt. Når jeg var seks år gammel var det en ridder som kom, han brukte en vanlig rustning. Men, det var noe annet med han som jeg følte var noe man burde holde seg unna, hvor jeg fikk den følelsen av vet jeg ikke, de andre merket ikke noe av den følelsen."forklarer hun.
"Det siste er lett og svare på. Vi drage fødte som vi kaller oss er knyttet til et magisk vesen, vi har noe magi i oss. Folket vårt sto sammen med menneskene en gang i tiden, vi forhindret mange kriger og konflikter fordi vi kunne fornemme noe som ikke stemte, hvertfall hvis det gjaldt en person eller noe som kunne utgjøre en stor fare."forklarer faren min detaljert.
"Var det det som startert spliden mellom våre verdener?"spør Cirilla.
"Ja, det begynte å bli farlig. De begynte å drepe dragene fordi de ikke kunne få det vi kunne. De slaktet mange, de fant også en måte og gjøre en rytter veldig syk, og den giften fikk du i deg Cirilla. Mange ryttere ble drept, drager ble uten rytter og de ble meid med og brukt som troféer."forklarer faren min.
"Hvilket kongeriket var verst?"spør hun.

Jeg ser mot henne med et blikk som sier at hun vet det.

Hun stirrer sjokkert mot meg når hun skjønner det.

"De har vist at jeg var en av dere hele tiden."sier hun i sjokk.
"Nettopp, og derfor har vi separert våre verdener for og unngå flere dødsfall mellom ryttere og drager. Cirilla, du var fryktelig heldig, det er ikke mange som overlever den giften."sier moren min.

Gutten kommer med kartet og boken, han gir dem til faren min, men faren min gir det videre til Cirilla.

Cirilla ser på kartet før hun ser i boken, hun rynker brynene forvirret.

"Hva er det?"spør moren min.
"Hvordan er det i det heletatt mulig at han lever ennå??"spør hun og viser oss bildet av en mann.
"Lever han ennå?"spør faren min i sjokk.
"Oldefaren min fortalte at han var den verste av dem alle. Det var han som drepte veldig mange av rytterne."forklarer faren min.
"Hvis de har siktet inn familien din på grunn av ditt opphold kommer de til og slitte."sier moren min ærlig.

Cirilla blir enda mer bekymret.

"Vi kan avlegge et besøk til familien din, men vi må være forsiktige."sier faren min ærlig.
"Foreldrene dine har dratt allerede, men broren din er igjen her."sier jeg ærlig.
"Cirilla, turen vil bli lang og dragene må bli igjen her. Vil du klare det eller vil du bli igjen her?"spør moren min og ser med et mildt blikk på henne.
"Jeg vil gjerne dra uansett om kroppen ikke er helt klar for det."sier hun bestemt.
"Okay. Vi kontakter broren din og spør om han kan passe på ting her også."sier faren min.