Dragon blood; The beginning

Kapittel 9

Ironstone

Cirilla

Vi har flydd i en time, Aagon fikk tilkalt Ironstone og forklarte at vi kommer i dag. Vi har flydd forbi Dragenes dal så vi er snart fremme.

"Cirilla, er du med oss?"spør broren min.

Jeg svarer ikke med en gang for jeg har nesten sovnet.

"Cirilla, er du med oss?"spør han litt mer tydelig.
"Ja...... jeg er med dere...."sier jeg trøtt.
"Hvordan går det?"spør han.

Jeg vet tydelig om hva han mener, om jeg merker noen endringer fra sist når jeg hostet opp blod.

"Det har ikke endret seg ennå."sier jeg ærlig.
"Jeg ser slottet!"sier Reyla tydelig foran oss.

Det tar ikke lang tid før vi blir møt av vaktene.

"Kongen og kronprinsen vil møte dere når dere har landet."sier enne vakten.
"Tusen takk."sier broren min.

Vakten ser ned mot meg.

"Er det så ille?"spør vakten og ser mot broren min.

Jeg hører broren min sukke.

"Uheldigvis. Vi håper på og finne dragen hennes snart, hun har ikke så lenge igjen."sier broren min ærlig.
"Vi har oppservert noen mennesker, vi har fulgt med så godt vi kan, vi har ikke sett noe mistenkelig når det gjelder dragen ennå."sier vakten.
"Takk for innsatsen dere gjør. Stormborn familien er svært takknemlig for det."sier broren min ærlig.

Vakten nikker.

Dragene lander og vi blir møt av kongen og kronprinsen som fortalt. Kronprinsen kommer bort og hjelper meg ned, når jeg havner med bena på bakken klarer jeg ikke i stå. Kronprinsen holder meg oppe før han løfter meg opp i armene hans.

Kongen kommer bort og ser på meg, han sjekker pannen min for feber eller noe sånt.

"Hun kan hvile her mens vi letter. Min sønn Caspian kan passe på din søster i mellomtiden."sier kongen.

Vi går inn, jeg blir bært inn til noe som ser ut som spisesalen. Vi spiser middag, men jeg klarer ikke å spise så mye. Samtalen går ganske greit mellom folkene våre, men, for meg er det mer som summing. 

"Cirilla, går det bra?"hører jeg kongen spør i det fjerne.

Alle sammen ser mot meg, dronningen også. Caspian sitter ved siden av meg, han tar forsiktig opp hodet mitt i med at jeg ikke satt helt oppreist med hodet, noe jeg ikke hadde fått med meg.

"Vi må skynde oss."hører jeg han si.
"Hun blør fra nesen."sier han like etter.
"D...det går bra."sier jeg litt svakt men kroppen går imot det jeg sier.

Jeg sovner like etter, jeg hører stoler som blir flyttet på. Jeg er nesten hundre prosent sikker på at de reiste seg alle sammen, utenom Caspian som antagelig holder meg oppe.

Caspian

Jeg sitter ved siden av prinsessen, jeg ser i sidesynet at hun er trøtt og sliten. Men, så skjedde det en ting jeg stusset litt på og ikke likte helt så det endte med at jeg så på henne. Faren min må ha lagt merke til det han også.

"Cirilla, går det bra?"spør faren min.

Etter faren min spurte det ser alle mot henne. Hun gir ikke fra seg noe lyd så jeg tar forsiktig opp hodet hennes, hun er delvis våken men det er ikke det som bekymrer meg. Det er nesen hennes om blør.

"Vi må skynde oss."sier jeg ærlig.
"Hun blør fra nesen."sier jeg like etter.
"D...det går bra."sier hun, men like etter mister hun bevisstheten.

Jeg tar tak i henne så hun ikke skal slå hodet i bordet, alle sammen reiser seg fort opp. Vaktene som står ute kommer inn med sverdet hevet, men senker dem så fort de ser at det ikke er noe fare.

"Ta henne med opp til gjesterommet."sier moren min.

Jeg løfter Cirilla opp i armene mine og går opp på gjesterommet som er nærme mitt. Under turen opp snakker Cirilla i søvne i Old språket, når jeg kommer inn på gjesterommet legger jeg henne ned i sengen og tar over dyna som ligger der. Jeg tørker vek blodet som har rendt fra nesen hennes.