Dragon blood; The beginning

Kapittel 18

Motgift eller døden

Caspian

Jeg sitter sammen med Cirilla, Arja er her også, faren min og foreldrene til Cirilla og Aagon dro med innvasjonen. Aagon dro selv pluss William, de ville heller ikke sitte å se på at Cirilla er dødssyk igjen. Moren min sitter sammen med onkelen og tanten til Cirilla, så det er kun Arja og jeg som egentlig sitter her mesteparten av dagen.

Akkurat nå er Cirilla våken, men det varer jo aldri lenge, dragen hennes aner jeg ikke hvor er, har en mistanke på at hun streifer rundt.

Det er som om livet har gått videre, men samtidig ikke. For hver time som går virker det som om det er vanskeligere for Cirilla og holde seg våken.

"Caspian."hører jeg Cirilla si bak meg.
"Ja?"spør jeg.
"Ku....kunne du ha ligget sammen med meg? Jeg er litt kald."spør Cirilla litt forsiktig og flau.
"Jeg kan det."sier jeg og legger fra meg boken og reiser meg opp fra stolen.

Vannlig vis så er det ikke normalt at man ligger i samme seng før man er gift, men, jeg tenker dette burde være et unntak.

Jeg legger meg godt til rette og det gjør hun også, men hun er kald.

"Takk."sier hun og sovner igjen.

Etter to timer kommer Arja inn, hun får litt sjokk, men det virker som hun skjønner det. Jeg beveger meg forsiktig ut av sengen.

"Ikke tilbake ennå?"spør jeg.
"De sa det eventuelt gikk en dag til."sier Arja ærlig.

Jeg ser ned på Cirilla.

"Jeg tror ikke hun har en dag til."sier jeg ærlig.

Arja sukker tungt ut.

"Så klart skal dette skje med absolutt oss."sier hun oppgitt.
"Noen gamle mente at når man blir satt på prøve så betyr det at man kommer til å oppnå noe stort."sier jeg litt tenkende.
"Vi får bare håpe."sier Arja før hun går.

Vi bestemmer oss for og legge oss, og egentlig krysse fingrene våre at Cirilla kommer til å overleve.

Det første egentlig jeg, Arja, moren min og onkelen og tanten til Cirilla gjør er og egentlig gå til Cirilla da vi alle vet at det ikke er lenge igjen hun har.

Til vår lettelse er hun ennå i livet, hun er småvåken mesteparten av dagen, ingen av oss har lyst til og forlatte henne så vi får maten våres servert her.

Det nærmer seg midten av dagen da trompene høres og vi skjønner da at de er tilbake.

Vi beveger oss ut og vi ser dragen til Cirilla fly over folkene. Hele familien er i livet heldigvis, mistet noen soldater ser det ut som.

"Vi hade vært ferdige hvis Lumi ikke hade dukket opp."sier faren min i det de kommer opp til oss.
"Vi fikk tak i motgiften og lagrene deres er ødelagt. Det vil ta en stund før de får laget noe mer."sier Aagon.
"Det var på tide. Hun har ikke så mye tid igjen."sier jeg ærlig.

Vi beveger oss inn og går rett mot Cirilla sitt sove kammer.

"Skal vi ta sjansen på at motgiften vil fungere?"spør Arja.
"Det er motgift eller døden. Vi får krysse fingrene og håpe."sier Celia.