Dragon blood; The beginning

Kapittel 10

Skadd drage og en syk rytter

Caspian

Jeg sitter ved sengen som Cirilla ligger vi, vi har sittet på rund gang. Aagon klarte ikke og sitte rolig noe mer og se søsteren sin lide, så han ble med letemannskapet. Moren og min kommer inn.

"Hun er sterk som har holdt ut så lenge."sier faren min ærlig.

Jeg ser litt rart mot faren min, det er ikke ofte han anerkjenner folk utenfor vår familie og kongeriket. Spesielt utenforstående.

Cirilla starter og hoste, blod render ut av munnen hennes, jeg skybder meg bort til henne og løfter henne opp i sittestilling så hun ikke skal bli kvalt.

Moren min kommer bort og tørker vek blodet.

"Dette er noe helt nytt. Vi har ikke vært borti noe som dette i vår tid. Dette er skremmende."sier moren min.

Øynene til Cirilla flimrer litt, vi kan se at øynene hennes på en måte vrenger seg litt, men så kan vi se der hun egentlig er blå blir til gylden brun. Svetten hennes render som en foss, som om hun er varm, men hun er jævlig kald.

Cirilla blir slappere i holdningen og pusten hennes er litt mer ujevn og stille.

"Dette lover ikke godt."sier jeg.

Vi sitter i en time før vi hører noe utenfor.

"Jeg går og sjekker."sier faren min.

Faren min går for og sjekke det, moren min og jeg sietter og nærmest holder Cirilla og nesten bønfaller gudinnen om at Cirilla skal overleve.

Ikke lenge etter kommer faren min løpende inn.

"De har funnet dragen!"sier han.

Jeg og moren min er raskt ut av senga, jeg løfter Cirilla opp i armene mine og vi går fort ut av slottet. Synet som møter meg er ikke så veldig fint, dragen er hardt skadet. Når hun hører at vi kommer og mulig merker nærværet til Cirilla løfter hun opp hodet.

Dragen strekker ut vingen og viser at jeg skal legge Cirilla på vingen hennes, noe jeg gjør. Vi alle sammen trekker oss litt spent og nervepirrende unna.

Broren til Cirilla steller seg ved meg og foreldrene mine, resten av folket i både slottet og landsbyen følger spent med. Ikke rart heller, dette er første gang de ha ropplevd at noen har blitt så syk og sett en så hardt skadet drage som ennå lever.

Dragen legger hodet sitt så hun på en måte rammer inn Cirilla, vi merker at dragen varmer seg selv opp og det er kraftig. Jeg har hørt om sånne historier hvor dragen varmer seg selv opp på nesten maksimalt før de helbreder rytteren. Den siste delen med helbredelsen skjer forskjellige fra drage til dage.

Vi får øye på noen drager med ryttere som kommer, når vi ser nærmere er det foreldrene til Aagon og Cirilla.

Dragene deres lander og de kommer bort til oss.

"Åssen går det?"spør kongen.
"De kom akkurat med dragen, så vi vet ikke ennå."sier jeg ærlig.

Plutselig blir det en ring med flamer rundt dragen og Cirilla, flammene danner en slags type vegg rundt dem. Fargene er nydelige selv om det er to vidt forskjellige, de er alle nyanser av blå til den originale flammene.

"Nydelig."sier moren min i sjokk.

Jeg kan se rundt på folket vårt at de selv står trollbundet mot hva som skjer. Når flammene blir borte ser dragen mot oss og hun nikker.

To dager senere

Det har gått to dager, Cirilla har blitt bedre men ikke helt på fulle krefter ennå. Hun har hatt det hardt, det samme med dragen hennes.

"En skadd drage og en syk rytter det er sjeldent vi har. Vi må få de uønskede som er her under kontroll!"hører jeg faren min si litt forbanna.
"Cirilla hade ikke blitt så syk hvis det ikke var for at noen hade tatt med seg noe ut og klart og komme seg gjennom portalen."sier faren til Aagon og Cirilla.

De har sittet og diskutert dette i flere dager med generalene sine, jeg og Aagon har blitt bedre kjent med hverandre mens moren min og hans pluss forloveden til Aagon har drevet med hva nå en de gjør.

"Lurer på mår de skal bli ferdig."sier Aagon ærlig.
"Jah, hade jeg bestemt hade jeg nok sendt dem ut allerede og kvittet meg med dem."sier jeg ærlig.
"Ikke alle menneskene har kunnet velge hva dem skal gjøre. Jeg er nesten hundre prosent sikker på at mange av de som ble med på dette ikke hade noe valg."sier Aagon.
"Er du ikke forbannet på at det skjedde med søsteren din?"spør jeg forvirret.
"Mer en du aner. Men, vi får ikke gjort noe med det, ikke nå ihvertfall."sier Aagon ærlig.

En tjenestepike kommer bort til oss.

"Hun er våken!"sier hun tydelig så alle sammen hører det.

Med det går vi alle sammen til rommet hennes, når jeg og Aagon kommer inn sitter hun allerede oppreist og er sterk og frisk.