Dragon blood; The beginning

Kapittel 17

Krig medfører mer skadde og fortvilelse

Aagon

Jeg sitter ved venstre siden av sengen Cirilla ligger i, Celia sitter ved høyre siden min.

Cirilla våkner og starter og hoste, hun prøver og sette seg opp men blir stoppet av smertene. Jeg reiser meg og hjelper henne opp i sittestilling.

"Takk."sier hun etterfulgt med et host.

Når hun er ferdig med og hoste lener hun hodet mot skulderen min.

"Hvor er alle sammen?"spør hun.
"Snakker fornuft med vår far."sier jeg ærlig.
"Han klargjør for krig mot Veeral Dynastiet og de som følger dem."sier Celia.

Cirilla ser sjokkert mot oss.

"Det løser da ingenting."sier Cirilla med en svak stemme.

Hun kaster av seg det hun har over.

"Hva skal du?"spør Celia og er klar for og hjelpe Cirilla.
"Nei, det går bra."sier Cirilla.
"Cirilla, ta og legg deg igjen. Du kommer til å bruke opp kreftene dine."sier jeg.

Hun ser mot meg med hold skjeft blikk, hun har kun på seg underkjolen men hun tar på seg en kåpe og surrer rundt. Hun tar på seg noen sko som er lave før hun nærmest går ut.

"Cirilla, kom tilbake hit er du snill."sier Celia.
"Nei, ingenting er og få gjort med at jeg har fått i meg det jeg har fått. Men, det er mulig og stoppe det som er i ferd med og skje før det blir noe."sier hun.

Jeg og Celia følger etter, nærme hvis det skulle skje noe. Cirilla går med små skjelvende steg mens hun går ned trappa.

Cirilla stopper opp i det hun får et hoste anfall igjen, hun fortsetter etterpå.

Flere av tjenestefolkene ser dette og stopper opp litt, selv vaktene ser forvirret ut.

Vi nærmer oss døren inn til rommet hvor man planlegger vise hendelser.

Caspian

Jeg sitter sammen med faren min mens vi fortsetter og planlegge når dørene plutselig går opp og Cirilla kommer faktisk gående inn i kåpe og underkjolen, Aagon og Celia følger etter bak. Jeg ser mot Cirilla og hun ser langt fra frisk ut.

"Cirilla, hva gjør du her? Burde du ikke være i seng??"spør bestefaren hennes.
"Hørte hva som er på tur til og skje."sier hun.
"Dere må stoppe dette. Det løser ikke mye, krig medfører bare mer lidelse og konflikt. Verste fall dør vi alle, dragefolket har ikke råd til og miste flere. Vi er få nok som vi er."sier hun like etter.

Når hun kommer bort til bordet ser vi ansiktet hennes tydelig, det er kritt hvit med trøtte, nærmest slappe øyne. Jeg reiser meg opp og hjelper henne bort til stolen jeg satt på. Jeg får sjokk hvor kald hun faktisk er.

"Hvis..."hun blir avbrutt med et hoste anfall.
"Hvis dere skal gjøre noe har jeg studert alle innganger, hemmelige plasser osv av nettopp de som støtter Veeral Dynastiet. Når jeg traff på dem som liten ble jeg besatt av og finne ut mer for de ga meg en dårlig følelse."sier hun.
"Jeg vet hvor de ligger."sier Arja og reiser seg, hun løper ut av rommet.

Hun er borte i ti minutter, de ti minuttene hun er borte har jeg satt meg ned på en annen stol som ble brakt hitt og holder øye med Cirilla. Av en eller annen grunn er jeg bekymret for denne jenta, kanskje det er dette foreldrene mine snakket om kjærlighet.

Arja kommer inn etter disse ti minuttene med flere bøker, kart osv.

Alle sammen er sjokkerte utenom William.

"Dette er kart over det meste av alle husene som støtter Veeral Dynastiet."sier hun.
"Hvordan har du klart dette?"spør onkelen hennes forvirret.
"Jeg har hatt to menn på innsiden hos alle husene."sier hun som om det var vanlig.

Hun finner frem et kart og bretter det ut.

"Nå, her."sier hun og peker på et punkt i midten av labyrinten.
"Der er hvor de har den giften, jeg tenkte ikke over at det faktisk var gift da."sier hun.

Hun finner frem en bok med skjelvende hender og slår opp på en side.

"Forklaring på hvordan man kommer seg inn hos huset Veeral."sier hun.

Hun gir fra seg et litte smerteaktig ansiktsuttrykk før hun fortsetter.

"Ingen av husene som støtter Veeral har lageret på samme plass, men, det er ikke noe problem da jeg har alt sammen skrevet ned i bok og har kart."sier hun.
"Så, hvis dere skal gjøre noe må dere lese bøkene og studer kartene og dere må slå til på samme dag og mest mulig samtidig da de ikke rekker å kontakte deres allierte."sier hun forklarende like etter.
"Krig medfører mer skadde og fortvilelse enn en liten infiltrasjon."sier hun like etter.
"Nå, hvis dere unnskylder meg. Jeg går tilbake til mitt kamer."sier hun og reiser seg.

Hun kommer seg bort til broren sin før hun faktisk mister bevisstheten, Aagon er rask til å ta henne i mot. Foreldrene deres reiser seg fort opp og løper til dem.

De sjekker etter pulsen.

"Den er svak."sier faren hennes.

Moren deres får tårer i øynene.

"Hun trenger en motgift."sier bestefaren deres.