Denne historien er et sted med middelalderen blandet med drager og en fantasy verden.
Denne historien handler om en jente som ble født med evner som mange mener er farlige, hun er arving til de folkene landsbyboerne kaller drage fødte folk.
Denne je...
Jeg står på balkongen og ser mot fjellene, tenkene er på en helt annen plass en den burde være.
Jeg hører noen komme bak meg, jeg snur meg og ser broren min og forloveden hans.
"Så fint å se deg friskere Cirilla."sier broren min med et smil. "Takk, tror jeg."jeg ler litt. "Vi tok med noe til deg. Det er et arvestykke som har gått i flere generasjoner en det jeg kan telle, det er også lagt til et litte tilskudd til garderoben din."sier broren min.
Jeg ser litt forvirret mot han før han viser frem arvestykket, det er et halssmykke med tre dragehoder i sølv.
"Det er nydelig."sier jeg ærlig. "Tilskuddet til garderoben din ligger ved sengen, vi venter her."sier forloveden til broren min.
Jeg går inn og går bort til sengen.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Der ligger det en nydelig grå kjole med et sølv belte som det faktisk henger to stjerner og en måne pluss noen mørke brune, nesten svarte lave sko.
Jeg går bort til det ekstra rommet jeg har og skifter til klærne, jeg tar på halssmykket like etter. Jeg går ut til broren min og forloveden hans Celia, litt spesielt navn, men jeg liker det.
"Du ser nydelig ut Cirilla."sier Celia. "Tusen takk for alt sammen."sier jeg takknemlig. "Ikke tenk på det."sier broren min og gir meg en klem.
Han holder armene strakt ut på skuldrene mine og ser meg inn i øynene.
"Vær forsiktig der borte, jeg har akkurat fått deg tilbake, jeg vil ikke miste deg igjen."sier han tydelig. "Jeg skal være forsiktig."sier jeg ærlig. "Bra."sier han med et nikk.
Det banker på døren og Caspian åpner.
"Vi skal dra."sier han. "Okay."sier jeg.
Jeg gir broren min og Celia en klem før jeg går, jeg går ved siden av Caspian mens vi går ut av slottet hvor vi møter foreldrene til Caspian.
"Er du klar for og dra?"spør faren hans. "Ja, jeg er klar."sier jeg ærlig. "Supert."sier han før han setter seg på dragen sin.
Jeg har egentlig ikke fløyet Lumi ennå, så jeg er litt nervøs. Jeg setter meg opp på henne og vi drar avgårde, Lumi letter forsiktig og vi er oppe i himmelen på under to minutter.
Det er nydelig og sitte her oppe, se åssen landskapet er. En ting skal sies, naturen her er renere og det er ikke bebyggelser overalt.
Lumi er overraskende ganske stille, men faren til Caspian sa at det var vanlig, dere har ikke noe til felles ennå og at vi måte lære oss og skjenne, etter det ble det samtaler som det bare grin etter.
Vi nærmer oss portalen når Lumi faktisk sier noe.
"Vær forsiktig. Jeg kommer til og merke det hvis det er noe, hvertfall hvis du er redd og jeg er ikke redd for fly gjennom portalen og finne deg."sier hun advarende. "Er det noen mulighet til og kunne si ifra til deg da? Hvis det skulle skje noe som ikke er så farlig."spør jeg Lumi. "Det er mulig, men ikke mange klarer det. Man må har åpent sinn og faktisk må ville snakke med dragen for og kunne gjøre det."sier Lumi. "Er det portalen?"spør jeg i det jeg ser at dragene foran begynner å lande. "Ja, Cirilla, det er det."sier Lumi.
Lumi lander nærmest portalen.
"Husk og være forsiktig, giften du fikk i kroppen er ikke ordentlig helbredet. Du vil merke det hvis du er aktiv i to time, enda mindre hvis du anstreger deg med løping eller lignende."sier hun. "Takk, skal prøve og huske det."sier jeg takknemlig.
Lumi nikker og jeg nikker tilbake.
"Dere ser ut til og ha snakket sammen."sier faren til Caspian. "Hun nevnte bare sin genuine bekymring. Og at hun er ikke redd for og fly gjennom portalen for å si det sånn hvis det skulle være noe."sier jeg ærlig. "Jah, da får vi håpe det ikke skjer noe da."sier moren til Caspian.
Vi steller oss ved portalen og faren til Caspian nikker til vaktene som står der. Portalen åpnes og vi går gjennom, når vi kommer gjennom ser vi noen vakter av onkelen min, pluss kapteinen står der med noen hester.
"Lady Cirilla, nydelig å se deg igjen."sier kapteinen. "Ikke vær så formell."sier jeg og gir han en klem, noe han gjengjelder. "Foreldrene dine er ved slottet allerede."sier kapteinen. "Okay."sier jeg.
Kapteinen ser på Caspian og familien hans.
"Så hyggelig av at dere kom."sier kapteinen vennlig. "Hyggelig å kunne få invitasjon."sier faren til Caspian.
Kapteinen nikker og han hjelper meg opp på en hest, den er svart og stor, men slank og har bølgete lang man og hale og er edel og majestetisk.
Vi rir avgårde når alle sammen er oppe på hesteryggen.
"Hvor langt er det egentlig?"spør Caspian. "Ca halvtimes aktivt ritt. Det vil da si litt av alle gangartene."sier kapteinen.
Caspian nikker som svar.
Vi setter hestene opp i trav og vi traver faktisk en god stund før vi galopperer den siste kilometeren. Vi saker ned til trav så skritt når vi er ute av skogen ved slottet, og gudene og jeg er takknemlig for det. Vanligvis hade jeg klart det, men etter giften klarer jeg tydeligvis ikke veldig intens trening.
Jeg ser ned mot hendene mine og de skjelver litt. Giften tok hardt på det er sikkert og vist.
Vi rir inn mot borggården og onkelen, tanten og søskenbarna mine står der sammen med foreldrene mine.
Vi stopper hestene og jeg får hjelp ned av en stallgutt.
"Cirilla så godt å se deg."sier onkelen min, men jeg får ikke svart for da kommer søskenbarna mine løpende og nesten overfaller meg og gir meg en klem.
Jeg ler litt og klemmer dem tilbake.
"Så bra du er frisk igjen. Det var ikke hyggelig sist."sier Arja. "For og være ærlig, vi trodde ikke vi fikk se deg igjen."sier William. "Forståelig nok."sier jeg og ler.
Vi går opp til onkelen og tanten min og jeg gir dem en klem, tanten min ser litt forbanna mot Arja og William fordi de ikke holdt linjen. Jeg går til foreldrene mine.
"Hvordan går det?"spør faren min litt bekymret.
Jeg viser han de skjelvende henda.
"Det har ikke slippet takket ennå."sier moren min. "Nei."sier jeg ærlig. "Hva har ikke slippet taket?"spør William forvirret.
Alle sammen ser mot oss, utenom Caspian og familien hans. Moren min sukker litt.
"Cirilla fikk i seg en gift herfra, en gift som egentlig tar livet av ryttere. Cirilla er en av de få heldige som har overlevd den giften."sier faren min. "Vent nå litt. Så det du sier er at en i huset mitt har putet gift i maten til Cirilla?"spør onkelen min. "Om det er i huset ditt, det vet vi ikke. Men, det vi antagelig antyder er dette huset."sier faren min og gir onkelen min brevet tilbake. "Huset Veeral Dynastiet? Vi har jo ikke hatt problemer med dem tidligere."sier onkelen min. "Huset Veeral var en av de verste."sier faren min. "Vi burde kanskje gå inn og snakke om dette?"sier Caspian.
