Love never fails

1) One down four to go

Gjennom Julias øyne.

"Kom igjen, gjett en gang til. Du klarer det sikkert nå!" Jeg poket i spagettien min med gaffelen, den var for lengst blitt kald men akkurat nå fant jeg maten mer interessant en fyren som satt tvers ovenfor meg.

Med et lite sukk svarte jeg, "Jeg har allerede gjettet tre ganger, er tom." Han la tydeligvis ikke merke til hvor lite engasjert jeg var, og like opprømt som et barn på julaften fortsatte han,

"Fem! Jeg fikk fem fisk på under 1 time. Jeg mener, hallo, er du klar over hvor mange det er?"

"Fem, tipper jeg." Selvom det var litt spydig tok han det ikke sånn, han flirte og hodet beveget seg frem og tilbake. Han hadde barbert seg til anledningen, og lyset speilet seg på skallen. Mon tro om jeg kan speile meg selv om han bøyer seg litt frem.

"De var såååå svære, du skulle sett den ene. Jeg måtte hale og dra og i et sekund var jeg bekymret for at snøret skulle ryke. Det hadde vært nedtur."

"Ja, det kan jeg tenke meg."

"Det var jo tross alt middagen vår. Kompisene mine fikk ikke noe fisk, tipper det var fordi jeg tok alle, hehe." Jeg tok en stor slurk av vannet mitt.

"Det var den største altså, de andre fire var litt mindre så det gikk greit. Men den store smakte himmels. Med litt potetstappe og litt krydder så ble det en gourmetmiddag."

"Det smakte bra, altså?" Spurte jeg mens jeg prøvde å få meg selv til å bli interessert i det han snakket om.

"Ja, gjett om! På kvelden da vi la oss i teltet hadde jeg spist så mye at det føltes ut som fiskene drev å svømte rundt i magen min." Og der forsvant all interessen som jeg ikke hadde i utgangspunktet.

"Du er et friluftsmenneske?"

"Ja, visst! Jeg sover så ofte som mulig ute i hagen. Når det er vinter, måkker jeg verandaen og sover der."

"Sover du ute på vinteren?" Det overrasket meg, det skal være sikkert og visst.

"Jeg sover mye bedre ute, luften inne blir for klam og innestengt. I need fresh air baby!" Brølte han slik at alle snudde seg å så på oss. Jeg smilte unnskyldende og klødde meg ukomfortabelt på kinnet med pekefingeren. Det så ut som han fikk en fabelaktig idé,

"Vil du se et korttriks til?"

"Eh, jeg tror det holder med de syv du allerede har vist meg." Prøvde jeg forsiktig.

"Jeg har jo ikke vist deg det beste enda!" Med et litt kleint smil prøvde jeg å finne på noe å si. Det var ikke det at jeg ikke satt pris på kortspill, men av og til ble det for mye.

Og dette var en av de gangene.

"Skal du ikke ha mer?" Han pekte på spagettien min med sin gaffel, og nesten før jeg hadde rukket og ristet på hodet, hadde han tatt fatet mitt og begynte å spise. Nam, deilig kald pasta.

Helt fasinert så jeg på skallen hans, den var faktisk blankpolert. Da Sara fortalte meg om denne fyren var håret hans et viktig aspekt. Det mørke brune håret som var stylet og stæsjet etter alle kunstens regler.

Det håret var borte.

"Hvor gammel er du egentlig?" Spurte han med munnen full av mat. Ser ut til at manerene forsvant med håret.

"18, og Sara sa at du er 19?" Spurte jeg, jeg mente å huske at det var det hun sa.

"24."

Å.

Definitivt ikke 19 da. Vel, og nå som jeg ikke trodde det kunne bli noe bedre. Minn meg på at jeg skal kverke Sara for å ha ordnet en blind date med denne fyren.