Love never fails

6) Pølsa vil ha pølse

Gjennom Kaspers øyne. 

"Kan du være så snill å tørke av deg det fliret?" Spurte jeg irritert mens jeg tørket håret med et håndkle. Jeg hadde akkurat kommet ut av dusjen, mens jeg labbet inn på rommet mitt med kun et håndkle rundt livet fant jeg Noah liggende på sengen min.

Med tidenes største glis. 

"Så grumpy.. Har du ikke fått din daglige dose porno?" Spurte han, gliset var fortsatt på plass.

"Kan ikke du pelle deg ut?" Til svar holdt han hendene opp og plystret lavt. 

"Jeg vet at det ikke gikk helt som planlagt i går, men hey, se det fra den lyse siden!" Han hoppet opp fra senga og satt seg i lenestolen i stedetfor. Jeg skulte på han og prøvde å se det fra den lyse siden, nope, det gikk ikke.

"Vet ikke helt om vi var på samme plass i går, men det fins absolutt ikke noen lyse sider med min kveld." Sukket jeg mens jeg gikk mot skapet mitt for å finne noe å ha på meg.

"Du kom godt overens med Julia." Sa han og trakk på skuldrene, så fortsate han,

"Det må jo være noe." Jeg stod med ryggen til han med en hånd i en av skuffene i skapet, takk og lov. For om han hadde sett uttrykket mitt da han nevnte Julia hadde han nok begynt å lure. For folkens, det hadde seg slik at jeg klarte bare såvidt å ikke smile. 

"Er dere kjærester nå?" Spurte jeg med en så nøytral stemme som mulig. Jeg prøvde ikke å holde den nøytral fordi jeg var redd for å virke sjalu, for det var jeg absolutt ikke. Det var bare ren nysgjerrighet. Tro det eller ei, så var jeg ikke keen på Julia. Ikke på den måten.

Men jeg skal ikke legge skjul på at hun var en jævlig flott jente. 

"Hørte du at det glapp ut i går?" Han la hendene bak hodet mens han strakk seg.

"At du kalte henne for kjæresten din ja." 

"Ops." 

Jeg snøftet og sa, "Virket ikke som hun hadde så fryktelig mye i mot det." 

"Vi har bare kjent hverandre en uke, det var ikke helt heldig. Ikke misforstå, jeg vil virkelig ha henne som kjæreste en dag, men jeg virket jo totalt desperat..."

"Husk at du gikk på blind date, du er desperat." Sa jeg og ristet på hodet, han tenkte et øyeblikk før han svarte,

"Du gikk også på blind date."

"Fordi du ba meg om det." Med trykket på "du", håpet jeg han innså for en fantastisk venn jeg var, men selvfølgelig la han ikke merke til det og bare fortsatte å strekke seg i stolen. Jeg skulle akkurat til å gå på badet for å skifte, da satt Noah sett plutelig opp og sa,

"Hey du forresten. Døren din stod åpen da jeg kom." 

"Hva mener du?" 

"Altså, ytterdøren." 

Shit.

Plutselig ble planen om å skifte glemt, jeg satte på sprang ned trappen og hoppet over flere trinn om gangen, i full spurt ut døren og ut på gaten. Jeg så meg til venstre og høyre, men jeg så absolutt ingenting. Bortsett fra et par småunger på sykler var gaten tom. Den ene jenta på sykkelen, hun med rosa hjelp, pekte på meg og ropte noe,

Jeg kunne ikke brydd meg mindre, for jeg hadde andre ting å tenke på. 

Hunden min Pølsa hadde stukket av, igjen. 

Og før du prøver å disse navnet så kan du få høre grunnen til at hunden min ble hetende Pølsa. Da jeg var 12 år var jeg over gjennomsnittet glad i pølse, tror kanskje jeg spiste 5-6 om dagen. Så en dag kom pappa hjem med hunden, det var helt ut av det blå følte jeg i alle fall. Men uansett. Pappa satt hunden ned på gresset og han sprang i full fart mot bordet, hvor jeg satt.

Som 12 åring var jeg så klart overlykkelig for tilskuddet til familien, så jeg tok han opp på fanget. Det først ehan gjorde var å grabbe pølsa mi, hoppe ned fra fanget mitt og springe av gårde.

Og fra den dagen ble hunden hetende Pølsa.

"PØLSA!" Ropte jeg. Ingenting skjedde. Jeg sprang litt rundt, tittet i noen busker og slikt, men ingen Pølsa.

"Kom frem da Pølsa! Vær så snill!" Nesten ba jeg. Men ingen hund kom frem. Nå var det kommet flere folk ut på trappene sine, noen stirret og andre sendte barne sine inn. Hadde de aldri sett en fyr lete etter hunden sin før? Stryk det.

Jeg visste de hadde sett meg lete etter Pølsa før, det skjedde minst en gang i uken. Nå høres kanskje Pølsa ut som en skikkelig ulydig hund, men det er han ikke.

Han liker bare å utforske...

"KOM FREM SÅ SKAL DU FÅ PØØØØLSE!" Ropte jeg for full hals. "Er det denne du leter etter?" Jeg snudde meg brått, håndkleet jeg hadde rundt livet blafret i vinden. Stilfullt.

Der stod Julia gikk, med en rimelig fornøyd Pølsa ved siden av. Jeg satte hendene i siden og så morskt på han, derettet flyttet jeg blikket på Julia. Det gikk noen sekunder før jeg skjønte hvorfor hun hadde et teit flir. Eller jeg skjønte det egentlig ikke. 

"Så, pølse?" Hun tittet nedover på håndkleet. Og da gikk det opp for meg.

Jeg må jo ha virket som en jævla pedo? Springende i håndkle og utlovet pølse? Jesus krist, flaks at jeg ikke var kastet i kasjotten enda. Jeg vinket henne med meg mot huset mitt og hun fulgte etter med et lite smil. 

"Hva gjør du her?" Spurte jeg mens vi gikk opp trappen til huset mitt.

"Hadde håpet jeg skulle få se en skrulling springe nedover gaten og rope om pølse."

"Dette må være din lykkedag." Sa jeg.

"Noah sa jeg skulle møte han her." Svart hun og trakk på skuldrene mens hun klødde Pølsa bak øret. Hmm, tenkte jeg. Hvorfor i alle dager skulle de møtes her? Det var ikke noe å gjøre med det, hun var jo her allerede. Nå hørtes jeg fryktelig negativ ut, jeg hadde ingenting i mot at hun var her. Snarer tvert om, hun fant hunden min.

Som lovet gikk jeg bort til kjøleskapet og fant frem en pølse, jeg holdt den opp til Julia og spurte,

"Pølse?" Og i akkurat det øyeblikket falt håndkleet mitt ned. 

Øynene hennes flyttet seg automatisk ned til utstyret mitt, og med lyserosa kinn svarte hun,

"Hvem av dem?" Med stemmen fylt med humor. Jeg så ned, rynket brynene og sa, "Dette gikk ikke helt etter planen."

"Og hva var planen, helt nøyaktig?" Spurte hun, og denne gangen så hun meg i øynene.

"Ikke flashe meg for kjæresten til bestekompisen min."

"Mislykket plan. Så Kasper?" Sa hun mens hun smilte, jeg så opp fra gulet og så på henne med et spørrende blikk.

"Har du tenkt å ta det opp og dekke til Guds kunstverk?" Jeg lo en kort med høy latter, tok opp håndkleet og sa,

"Hey, du må adde meg på facebook." 

"Hvorfor det?" Jeg latet som jeg ble fornærmet og sa overdramatisk,

"Fordi vi er venner vel." 

"Er vi det?" Hun heiste øyenbrynene og puttet hendene i lommen på hettegenseren hun hadde på. Med et nikk sa jeg,

"Jeg annser alle som har sett meg naken som venner." Denne gangen passet jeg på at håndkleet var godt sikret rudnt livet mitt og ga pølsen til Pølsa. Svaret hennes kom kjapt,

"Forklarer det hvorfor du og Noah er bestevenner?" 

----------------------------------------------

Sånn, her har dere neste del. Glemte å si det i forrige del, men...

GOD SOMMER <3