Love never fails

8) Ukvalifiserte venner

Gjennom Kaspers øyne.

Jeg sukket tungt og lurte på hvordan dette skulle ende. Det eneste ordet jeg kom på var "katastrofe".

"Høyre!" Ropte jeg irritert, men ingen reaksjon. Ikke uventet.

"Men for svarte da, mer strekk!" Dette var på grensen til håpløst, selv om jeg trodde vi hadde passert den grensen før vi startet.

"Dere kan ikke gjøre det slik.." Sukket jeg. Enda noen sekunder gikk og jeg begynte å tvile på mine evner til å velge venner. For la meg si dere folkens, personene foran meg kunne ikke lenger kvalifiseres som venner.

Noah stod i en vridd posisjon, med magen vendt mot gulvet hadde han den venstre hånden på den gule flekken lengst unna midten, mens det høyre måtte under magen og på skrå. Beina hans var alle veier og han slet med å holde seg oppe.

Katastrofe.

Julia hadde også magen vendt nedover, men nå hadde hun fått den umulige oppgaven å plassere høyre hånd på den grønne, hun måtte stille seg over Noah i en slags klein "down on your knees" posisjon. Bortsett fra at det var Noah som var nederst og Julia manglet bare litt smexy dirty dancing musikk for at bildet skulle bli perfekt.

Katastrofe.

Men slik hun stod nå så fikk jeg en rimelig god utsikt over bakenden hennes.

Ikke katastrofe.

"Kasper." Nærmest bjeffet hun. Jeg sperret opp øynene og så at hun skulte på meg fra posisjonen sin.

"Hvaa?" Spurte jeg uskyldig.

Blikket hennes flyttet seg til rumpen sin, wow, smidig og fleksibel hun skulle være da.. Hmm, interessant. Men blikket hennes møtte ikke mitt igjen slik jeg hadde trodd, jeg hadde nok forventet et blikk som kunne drepe. Julia så ikke på meg, fordi hun fikk en fot rett i trynet.

Å ja, glemte jeg å nevne det?

Sara var her også.

Katastrofe.

"Snurr da for helvete!" Sa hun irritert, ah, hvordan kunne jeg glemme å nevne den soltrålen.

"Jaja, ro rogna jente." Jeg snurret brettet på Twister og ventet til pilen skulle stoppe. Stille håpet jeg at hun skulle få en elendig farge og kroppsdel.

"Venstre nesebor på lilla flekk" For eksempel.

"Dere blir ikke å klare det uansett" Sa jeg og så på at Sara flyttet seg, Noah ristet oppgitt på hodet og sa andpusten,

"Ikke vær så pessimist."

"Det kalles realist min venn." Snøftet Julia mens hun prøvde å fjerne noen hårstrå fra fjeset ved å riste på hodet som en gal.

"Ey, slutt det kiler!" Sara prøvde å ikke le høyt i og med at håret til Julia kilte hennes under foten.

"Ey dude," Jeg siktet til Noah, hun snudde seg halvveis mot meg, så mye som posisjonen tillot og ventet til jeg skulle fortsette. Og det gjorde jeg. Med glede.

"Du ble akkurat friendzoned."

"Han har i alle fall venner." Selvfølgelig, solstrålen Sara slo til igjen, ler meg i hjel.

"Hva om du konsentrere deg om spillet i stedet for?" Det var bare noe ved henne som irriterte vettet ut av meg. Det er klart at venner driver å tuller med hverandre og det blir slengt mye dritt, men dritten hennes klarte jeg ikke.

Og det hørtes helt feil ut.

"Hva om du slutter å snakke? Jeg vet i alle fall når jeg skal holde kjeft." Var svaret hennes.