Udhekryq

1.7K 96 2
                                    

Familja Frroku nuk e kishte menduar kurre te ardhmen e tyre ne kete menyre. Kishin enderruar nje te ardhme me shprese e jo nje te ardhme pa ndjenja. E sot pikerisht te tille e ndienin veten.
Sidomos Sokoli. Sot ishte bere shkak qe 3 familje ishin ngujuar brenda. I dhimbte shume qe do fundoste jete te pafajshme por perpos asaj dhimbje, dhimbja per vellain e vetem , mundte edhe vete qenien e tij. Me shume se ngujimi i atyre familjeve i dhimbte fakti kur shikonte syte e mbytur ne lot te nenes se tij. I dhimbte familja  e tij me shume se gjithcka. I dhimbte kur shikonte te birin me syte e skuqur nga deshira per hakmarrje. E kjo ishte nje nder arsyet kryesore qe e shtynte ta vazhdonte vete ate rruge te pergjakshme. Ishte me se i sigurt se nese nuk do e bente ai, i biri sdo linte gur pa levizur per te vendosur "drejtesine".
Gjeja e fundit qe donte te behej ne jete ishte vrases por ai ligj i mallkuar tashme kete gje ia kishte vendosur si prioritet.
Vuante sepse e dinte se do merrte nje jete te pafajshme por i ziente gjaku kur mendonte se edhe i vellai kishte qene po aq i pafajshem!
E sado i dhimbte ajo rruge po aq i dhimbte edhe zemra sepse ne fund te fundit gjaku ishte gjak . Nuk behej uje fort kollaj!
E sa per Kristianin ai ishte nje nder me te lenduarit e gjithe kesaj historie.
Nje plumb kishte qene ai qe i kishte nderprere cdo deshire duke i zevendesuar me nje urrejtje qe ndoshta nuk do shuhej kurre. Dilte ne rruge dhe kudo degjonte peshperimat e njerezve.
"Gjaku lahet me GJAK"
"Normal se do e marrin hakun e te vellait"
"Mekat, ishte i ri per te vdekur"
"Eshte turp te mos marresh hak"
E sa e sa te tjera degjonte ai djale. Sikur te mos i mjaftonte dhimbja e tij keto fjale ia shtonin edhe me shume urrejtjen per ate familje.
Kishte nete qe rrinte vete roje vetem e vetem qe te mos lejonte qe ajo familje tia hidhte paq!
.
.

Hakmarrje e Embel ✔Where stories live. Discover now