Soft spot

47) Har ikke tre ønsker

Gjennom Tines øyne. 

"Var du med Oliver hele dagen?" Jeg og Nora gikk gjennom gangen på vei til mattetimen. Det var mandag, og jeg var absolutt ikke klar for en ny skoleuke. 

"Ikke hele dagen, men mye av den." 

Vi hadde spist is og bare hengt sammen. Det var ganske deilig å bare være sammen uten drama og alt det tullet der. En avslappende søndag var akkurat det jeg trengte. 

"Vent!" Jeg stoppet opp og det samme gjorde Nora.

"Hva skjer?"

"Jeg må hente skriveboken." 

"Okei, let's go." Vi sattse kursen mot skapet mitt. Det siste jeg forventet da jeg åpnet det var at det skulle være fylt av blomster. Det var faktisk så fullt at det datt en del ut. Så der stod vi foran skapet mitt og så dum ut. 

Nora var den første av oss som kom tl fatningen,

"Eh, hemmelig beundrer?" Det så ikke ut til at det var en lapp, så jeg kunne umulig vite hvem det var fra. 

"Er det fra Oliver?" Jeg snøftet og svarte,

"Det er absolutt ingen grunn til at han skulle sendt meg blomster, og uansett, han er virkelig ikke typen til det."

Hun lo og sa,

"Nei, du har rett. Han kutter heller av seg foten og spiser den før han sender blomster." Jepp, det hørtes ut som Oliver. Så la oss si det slik, jeg var helt sikker på at det ikke var Oliver. Men hvem søren var det da?

"Tenk Tine, hvem kunne ha sendt dem?" 

"Eh, jeg vet ikke.. Er liksom ikke så populær blant guttene." Mens vi stod der å undret passerte flere folk oss og alle så like forundret ut som det vi gjorde. 

"Hvem starter en blomsterbutikk?" Oliver dukket opp siden av meg, han hadde hendene i kors over brystet og jeg måtte viiirkelig konsentrere meg for å ikke stirre på armene hans. Har jeg sagt at jeg har en svakhet for armer? Og kanskje spesielt Oliver sine armer.. 

"Jeg, tydeligvis." Han så fra blomstene, til meg, blomstene, meg og slik fortsatte det helt til Nora endelig sa,

"Du blir å få kink i nakken om du fortsetter." Jeg måtte smile av kommentaren til Nora, Oliver derimot så ikke like imponert ut, da smilte jeg enda mer. 

"Hvem er det fra?" Spurte han irritert. Det virket ikke som om han var irritert på oss, men mer på blomstrene. Jeez, liker han ikke blomster? 

"Jeg vet ikke. De bare var her, står ingenting heller.." Jeg bøyde med ned og plukket opp en blomst. Ikke ante jeg hvordan type blomst det var heller. Det var ikke snakk om å bare velg en rose eller en lilje liksom. Snakk om å gjøre det vanskelig. Men innerst inne var jeg litt smigret.

"Shit så koselig." Jeg gliste mot blomsten. 

"Koselig? Med blomster?" Spurte Oliver vantro. 

 "Jeg har aldri fått blomster før." Trakk jeg på skuldrene. Okei, det var bare ikke innerst inne at jeg var smigret, jeg var tvers gjennom smigret. Men så klart, det irriterte meg noe grusomt at jeg ikke visste hvem det var fra. Jeg er en veldig nysgjerrig person og slike ting er på toppen av ting som irriterer meg.

"Hva skal du gjøre med dem?" Denne gangen var det Nora.

"Kast dem." Takk for forslaget Oliver. 

"Vi må nesten gå så vi ikke kommer for sent." Nora bet seg i leppen mens hun tydelig tenkte på hvordan vi skulle løse denne situsjonen. Og så lørningsorientert som Oliver var, sa han til en tilfeldig 1.klassing som gikk fordi,