64) Plot twist

5.4K 277 178
                                    

Gjennom Tines øyne. 

Oliver var ikke å se på skolen resten av uken. Ikke hadde jeg snakket med han siden jegl ukket døren rett i ansiktet på han. Jeg visste ærligtalt ikke hva jeg skulle tenke om det. Ballet nærmet seg med stormskritt og ting var ikke helt tipp topp mellom oss. Det var fredag, og ballet var i morgen.

Jeg måtte bare komme meg gjennom den siste timen, noe som for øyeblikekt virket helt umulig. 

"Hva skal du gjøre i kveld?" Spurte Nora midt i timen. 

"Vet ikke.. Slappe av regner jeg med." 

"Vi kan ha sleepover hvis du vil?" 

"Skulle ikke du være med Adrian?" Vi var stille i noen sekunder da vi oppdaget at læreren sveipet rommet på jakt etter de hviskende stemmene.

"Jo, men altså, du har det kjipt. Så jeg vil ikke at du skal være alene." 

"Jeg har det ikke kjipt.." 

"Det er bullshit." Ja okei, kanskje.

"Det er ingen problem, jeg sier bare til Adr-..." Så lyste mobilen min opp, melding fra Oliver. 

Date 9 i kveld, hjemme hos meg.

-Olli-poo.

Jeg rynket pannen og svarte tilbake,

Oliver...

-Svampebob.

Svaret hans kom raskt.

Jeg må forklare meg, det har gått alt for langt.

-Olli-poo.

Ja det skal være sikkert og visst. Jeg viste meldingene til Nora og hun nikket langsomt mens hun sa, "Så da blir du ikke alene i kveld." 

"Tydeligvis ikke." Mumlet jeg mens jeg leste over meldingene en gang til. Han skulle forklare seg? Alt tullet med Line og hvorfor han aldri dukket opp til noe som helst. Wow, det kan bli interessant. Og det var jo en bra ting at det skulle være hjemme hos han, da kunne han ikke glemme å komme.

Eller.

Det kunne hende at han ikke var hjemme. 

Slutt å tenk sånn, Tine.

***

Jeg satt i en av sofaene deres i stuen. Dette var favoritten, den var sååå myk. Jeg satt meg godt til rette og ventet på at han skulle komme å sette seg. Da han endelig kom å slo seg ned ved siden av meg så han på meg og sa,

"Takk for at du kom." Jeg nikket til Oliver og han fortsatte, 

"Jeg var ikke helt sikker på om du faktisk kom til å komme." 

"Ikke jeg heller." Han nikket langsomt et par ganger mens han stirret i veggen foran seg. Jeg trakk beinene opp under meg i sofaen og ventet på at han skulle begynne med forklaringen. Hele dagen etter jeg fikk meldingene gikk til å forberede meg mentalt på hva som kom til å skje og hva jeg kom til å få vite. Og la meg si det slik, jeg forventet det verste. 

"Først vil jeg bare si at jeg er lei meg for all dritten du har gått gjennom på grunn av meg. Det var aldri meningen, og det var jo helt elendig av meg å ikke oppdage det før. Men jeg vil si at du har holdt ut ganske greit, og det er jeg kjempe takknemlig for." Denne gangen var det jeg som nikket langsomt. 

So far so good. 

"Du lurer nok på hvor jeg har vært.." 

"Klassens gluping du eller?" Spurte jeg sarkastisk og han dro litt på smilebåndet før han fortsatte,

"Jeg har vært med Line." Igjen så nikket jeg, det overrasket meg jo ikke. 

"Du virker ikke overrasket." 

"Det er fordi jeg ikke er det." 

"Visste du det?" Det var heller han som var overrasket nå.

"Jeg så deg sammen med Line da du sa du skulle være med Andreas. Så jeg regnet med at det var med henne du var de andre gangene også." Han sukket tungt, dro en hånd gjennom håret og lot hodet falle på ryggenstøtten av sofaen.

"Dette er så sykt fuck up." Vi var begge stille en stund, det var lett å se at dette ikke var lett for han. 

"Jeg har vært en jævla idiot." Jeg sa meg ikke uenig. 

"Og jeg aner ikke hvorfor jeg var med henne i det hele tatt. Vonde vaner er vanskelig å vende. Det er bare det at jeg var sammen med henne hele tiden da vi var kjærester. Hver gang bilen hennes streiket kom jeg, hver gang hun ville gjøre noe, kom jeg, nettopp fordi vi var kjærester. Det er bare så utrolig vanskelig å si nei selvom jeg vet hva hun gjorde mot meg." 

"Okei, det gir mening.. På en helt syk måte." 

"Jeg trodde at det var den beste løsningen, du vet, bare gå med på det hun ba meg gjøre, for faen heller, hun hadde gitt meg helvete hvis ikke. Men jeg har innsett at jeg puttet deg gjennom helvete ved å gjøre det, og da vil jeg heller at det er jeg som skal gjennom gå det." 

De ordene traff meg rett i hjerterota. 

"Jeg er så sykt klar for å komme meg videre at du aner ikke Tine." Nå så han rett på meg og plutselig ble stemningen helt annerledes.

"Jeg vil komme meg videre med deg." Jeg hadde aldri set Oliver slik før, han var så alvorlig og sårbar. Det var helt uvant og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Sa han at... ?

"Du vil gå videre med meg?.." Spurte jeg usikkert, jeg hang helt klart ikke med.

"Ballet er i morgen, og jeg vet at vi bare går som venner. Men jeg vil gjerne at det skal være noe mer." Hintet han.

"Du vil gå som mer enn venner?" Okei, han tullet med meg.. Sant? 

"Mhm, se om dette her kan funke." Hvorfor snakket han i gåter, var han ikke klar over hvor utrolig vanskelig han gjorde ting for meg?

"Om hva kan funke?" 

"Oss." 

"Jeg er ferdig med henne. Jeg er også ferdig med å lure meg selv, for jeg har innsett noe.

"Oliver, hva er det du sier?" Jeg satte meg opp og så spørrende på han. Jeg visste ikke helt om det var at jeg ikke skjønte hva han mente, eller om jeg ikke ville skjønne det. For jeg hadde alltid vært så sikker på at han ikke likte meg tilbake, og nå satt han her å fortalte dette...

"Jeg liker deg Tine. Faktisk så er jeg helt gal etter deg." 

----------------------------

Jeg måtte smile litt da jeg skrev denne delen, vet dere har ventet sååå lenge på dette.

Enjoy my friends ;) <3

Soft spotWhere stories live. Discover now