Soft spot

24) I knipe

Gjennom Tines øyne.

Det var noen utenfor døra, skrittene ble bare høyere og høyere. Jeg presset meg inntil veggen og holdt pusten, vær så snill gå bort, vær så snill. Skrittene stoppet, og i et øyeblikk føltes det som hjerte mitt gjorde det også. Personen som var utenfor var nær, for nær.

Jeg tittet på dørlåsen, jeg hadde glemt å låse. Låsen var for langt borte til at jeg kunne strekke meg, jeg var rett og slett nødt til å gå et par skritt. Han kom til å høre meg. Jeg kneip øynene sammen mens jeg prøvde å tenke ut hva jeg skulle gjøre, vurderte alle mulighetene mine. Kanskje han ikke visste jeg var her og rett og slett går sin vei. Det var en risk jeg ikke kunne ta.

Jeg tok et skritt, det kom en liten knirkelyd fra skoene mine, noe vått var på gulvet. Fillern. Personen utenfor startet å gå igjen, og nå var jeg helt sikker på at han var på vei hit. Han kom til å finne meg om jeg ikke handlet raskt. 

I et stort byks kastet jeg meg mot døran, vrei og låsen og hoppet tilbake. Dørhåndtaket ble presset ned og han dro i døra. 

"Unnskyld, jeg trodde det var ledig." Og det folkens, var en fyr som trodde at toalettet var ledig. Noe det ikke var, for jeg stod for øyeblikekt presset inntil veggen på herretoalettet på kjøpesenteret. 

Jeg pustet ut og sa,

"Det går --." 

"Øh, det går bra bro." Sa jeg med mørkere stemme. 

Skrittene forsvant og jeg pustet lettet ut.

Nå lurer du helt sikkert på hvordan og hvorfor jeg havnet her, det er litt av en historie. 

------------

2 timer tidligere.

Nora og jeg vandret rundt på kjøpesenteret for å finne kjole til ballet, som forresten skulle foregå om 2 uker. Nora har stresset med det hele uka og er i full gang med å klage over at vi er for seint ute og at alle de brae kjolene er utsolgt. Vel. 

"Kom igjen da Tine, vi har ikke god tid!"

"Det er 2 uker til ballet, vi har masse tid." Argumenterte jeg tilbake. Hun stoppet opp og ga meg et langt blikk. 

"Hva?" Spurte jeg forvirret.

"Jeg vet når ballet er, men jeg vil ha en fin kjole! Det er vårt siste ball så vi bør se bra ut." 

"Kanskje vi bare skal droppe det og bli hjemme og se på Svampebob?" Spurte jeg håpefullt.

Hun smålo og svarte, "Det skjer ikke, absolutt ikke." 

"Var verdt et forsøk." 

"Kanskje." Hun dro meg i armen da vi var på vei til å gå forbi en butikk, vi endret retning og styrtet rett inn. Eller, Nora styrtet rett inn med meg hengende etter. Hun spradet rundt som en annen tulling og fant den ene kjolen etter den andre. Jeg så litt rundt, men fant ikke noe interessant. 

"Blir du med til prøverommet? Trenger en second opinion!" 

"At your service." Smilte jeg. 

Hun steg inn i prøverommet og kom ut noen minutter senere. Hun stilte seg foran speilet slik at jeg så henne fra siden. 

"Hva syns du?" Hun dro kjolen litt opp.

"Helt ærlig?" Jeg heiste et øyenbryn og sank ned i stolen som stod der.

"Ja, helt ærlig."

"Ta den av, kast den og brenn den. Eller vet du hva, la meg brenne den." 

Hun trakk på smilet båndet og sa "Okei, okei. Skjønner hva du mener. Neste kjole!"

Og sånn holdt det på i nesten en time. 

"Okei, dette er siste!" Ropte hun fra prøve rommet.

"Gleder meg." 

Da hun kom ut klarte jeg virkelig ikke å la vær å smile. 

"Ser ut som du har funnet kjolen din." 

"Tror du?"

"Med tanke på det store gliset ditt og at du ser ut som en modell, gudinne og sexbomb i et , så ja, ja jeg tror det." 

Plutselig satt hun i et stort hyl og hoppet opp og ned, og midt i den lille dansen sin dro hun meg opp fra stolen og hylte "Hopp med meg Tine!!" 

"Yey!! Nei, takk." Hun holdt meg i hendene og valset rundt. 

"Jeg har funnet kjole, jeg har funnet kjole!!" 

"Ja og jeg er superduper fornøyd på dine vegne! Supert la oss gå å spise." 

Hun stoppet å hoppe og så seg selv i speilet. Jeg la armen min rundt skuldrene hennes og dro henne til meg.

"Adrian kommer til å være over hele deg. Du blir den vakreste i rommet."

"Takk Tine." Hun smilte mykt til meg og kjente på stoffet på kjolen.

"Såå... Pizza?" Gliste jeg.

Da vi var trygt plassert på pizzaplassen, langt unna alt som heter kjole og pynt kunne jeg endelig slappe av. Nora var i full gang med å komme med forslag til hvor vi kunne se etter kjole til meg, men for å si det sånn, jeg hadde falt av vognen for lenge siden. 

"Jeg skal bare på do en tur." Sa jeg mens jeg reiste meg opp.

"Ikke stikk av, vi har enda en kjole å kjøpe!"

Jeg smålo og ristet på hodet mens jeg satte kursen mot toalettene. Da jeg gikk forbi en butikk, en slags spillebutikk eller noe så jeg noe. Eller noen. Fredrik. Han og noen kompiser stod ved kassen og var på vei ut. Jeg sperret opp øynene og så meg rundt etter en plass jeg kunne gjemme meg.

Jeg sprang rundt meg selv 4 ganger før jeg fikk ut fingeren og gjemte meg bak en svæær plante. Men da noen ungjenter gikk forbi og så rart på meg, innså jeg at jeg var synelig for alle å se. Vel. Neste plan Tine!!! Som Usain Bolt tok jeg av og smatt inn på toalettet, nå kunne jeg endelig puste lettet og for jeg var trygg. Hit kunne dem ikke komme inn.

Okei, så det som har skjedd mellom meg og Fredrik nå er det at det faktisk ikke har skjedd noe. Nada, nothing. Etter at vi snakket på telefonen og Alex tok over å sa jeg var opptatt for alltid har vi ikke snakket. Det er riktig nok ikke så mange dager siden, men Fredrik har ikke prøvd å ta kontakt. Vet ikke helt hva jeg synes om det, men jeg likte han virkelig som en venn. 

Midt i tankene mine åpnet døra seg og en fyr kom inn. Jeg kjente han igjen fra butikken, en av kompisene til Fredrik. Han hadde snudd hodet bakover siden han snakket med noen bak han. Dette var min eneste mulighet, tenkte jeg. Jeg smatt inn i en av båsene og holdt pusten. 

------------------

Okei folkens, her er neste del! :D

Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger på historien. Om det er noe dere liker og vil ha mer av, eller om det er noe dere syns mangler og lurer på! Gjerne kommenter eller send melding om du ønsker å være anonym. Hvis dere har tilbakemeldinger skal jeg virkelig prøve å gjøre noe med det! :)

Tuuusen takk for alle kommentarer og votes <3 

(Kjolen til Nora -->)