Soft spot

53) Blomsten og bien

Gjennom Tines øyne.

"Så..." Startet pappa. Vi satt å spiste middag, pizza for å være mer nøyaktig. Vi hadde snakket om litt forskjellig, men måten han sa så på, virket ikke spesielt lovende.

"Såå...?"

"Du skal gå på ballet?"

"Jepp."

"Med Oliver?" Han prøvde å holde en normal tone, men han lyktes ikke helt med det. Jeg visste ikke helt hvordan han klarte å finne det ut, men regnet med han la sammen to og to og alt der det.

"Mhm." 

"Gleder du deg?"

"Til ballet?"

"Ja."

"Ja..Egentlig."

"Det kom litt overraskende." Sa han forbløffet. Selvfølgelig det var ikke en hemmelighet at jeg ikke var vært så glad i ball eller interessert i det før. Men shit au, jeg gledet meg som bare fy.

"Og du og Oliver..." 

"Jepp."

"Men dere går som venner?" Spurte han mest for å bekrefte. Igjen, nikket jeg. Så nikket han.

"Okei, så vennen." Starte han. Nei.

Nei, pappa.

"Så nå er du jo, du vet, i den alderen hvor... Ting skjer." 

Nei, vær så snill.

"Pappa..." Jeg måtte få en stopp på dette, og det snarest!

"Ting som kan føre til både det ene og det andre." Han tok tydeligvis ikke et hint og fortsatte sin awkwarde-tale. 

"Og vennen, du er jo en pen ung jente, og Oliver er, han er jo en gutt." 

"Bra oppservert." Mumlet jeg. Igjen fortsatte han, og jeg sank lengre og lengre ned i stolen min. 

"Sant skal sies, så vet jo ikke jeg om, om du har, øh, åpnet porten, brytt gjennom isen eller -..."

"Pappa! Jeg er jomfru!" Utbrøyt jeg med store øyne. Dette ble rett og slett for mye for meg. Kinnene mine var sprutrød og jeg måtte klamre meg til borde for å ikke rømme fra åstedet.

"Ah, takk og lov! La oss holde det sånn en stund. Og bare som en liten påminner, husk at rommene våre er relativt nært, så jeg hører hver gang du så mye som setter i stikkkontakten." Okei, screw this. Jeg flyktet, tok beina på nakken og sprang, jeg så meg ikke tilbake heller. 

Akkurat i det øyeblikket jeg lukket døren til rommet mitt ringte telefonen. Og folkens, denne gangen så jeg på displayet før jeg svarte. Flink? I think yes. 

"Olli-poo!" Gliste jeg. Samtalen med pappa var nesten glemt allerede. Okei, DET var en løgn, kom nok aldri til å glemme den. Han kunne høre når jeg ladet mobilen?... 

"SvampeBob!" Sa han mens han faket entusiastisk. 

"Hva skjer?"

"Kjeder meg.." Derfor bestemte jeg meg for å fortelle han om samtalen mellom pappa og meg. Da jeg hadde fortalt den siste delen om stikkontakten, var det stille en stund før latter var det eneste å høre fra andre siden.

"Wow. Det er fantastisk! Jeg visste du var den rette å gå til." Han siktet nok til det at han kjedet seg.

"Jeg begynner å mistenke at du bare er venn med meg slik at du har noen som kan underholde deg hver gang du kjeder deg." Sa jeg mistenksomt.