Soft spot

69) Get your shit together

Gjennom Tines øyne.

Jeg hadde ikke sett Oliver på en uke, han hadde ikke vært på skolen. Han holdt seg unna meg, det var sikkert og visst. Selv etter en hel uke gjorde det fortsatt vondt å tenke på han. Det sies "du klarte deg fint før han dukket opp, du klarer deg fint etter han er borte og." 

My ass.

Nora hadde flippet helt. Hun kom hjem til meg noen timer etter at Oliver var dratt, hun hadde vært med Adrian hele tiden. Jeg hadde ikke klart å fortelle henne hva som skjedde, men jeg tror tårene fortalte sitt. Hun var klar til å gi han en skikkelig omgang, men han hadde ikke vært på skolen. Mens vi snakker om Nora, jeg hadde ikke sett henne i dag heller. Vanligvis møtes vi alltid med skapene, men hun var ikke her i dag. 

Jeg har aldri sett Lukas så sint. Han var vanligvis den rolige, alltid avslappet og tok livet rimelig chill. Men fytti grisen, i det øyeblikket han skjønte at Oliver hadde gjort noe ble han fly forbannet. 

Alex var ikke noe bedre. De hadde heldigvis ikke prøvd å overtale meg til å tilgi han, noe jeg var utrolig takknemlig for. 

Herregud som jeg savnet han.

Gjennom Noras øyne.

Jeg hadde et oppdrag, og det var å gi Oliver juling. Noe som forklarte hvorfor jeg stod illsint på yttersiden av hans super fancye sikkerhetssystem av en port. Men jeez, hvem i søren at teknoport? 

Jeg grep tak i en stang med hver av hendene og begynte å riste mens jeg ropte,

"Kom ut din drittsekk!" Sikkert ikke den lureste måten å angripe dette på, men søren heller, jeg var en meget sint jente nå. Så så jeg noe som beveget seg på toppen av porten, litt til venstre. 

Et kamera.

Selvfølgelig var det kamera. 

Jeg stilte meg litt tilbake slik at jeg visste at jeg var i synet, så vinket jeg med armen og skulte. 

"Se til å åpne, jeg blir ikke å dra herfra!" Ropte jeg.

1 minutt senere åpnet porten seg og jeg trampet inn. Etter mye om å men og snakking med noen av personalet fant jeg frem til rommet hans. Herreguuud for et stort hus. Men jeg var ikke imponert, ikke i det hele tatt.

Litt.

Men ikke mye.

Jeg reiv opp døren og synet som møtte meg var ikke pent. Han hadde et fint rom, av det lille jeg kunne se. Hele rommet var rasert, det var et knust speil på veggen, stoler og sofa var veltet, klær lå her og der og det var masse tomme flasker rundt omkring. 

Og Oliver. Herregud. Han hadde et sløvt blikk, satt i lenestolen og fokuserte på tv-skjermen. Han spilte cod. Håret var til alle kanter og skjorten var skitten. Oliver så alltid så fryktelig ordentlig ut, men der og da kjente jeg han ikke igjen. 

Og med et syntes jeg litt synd på han.

Men Tine kom først, uansett. 

Derfor snek jeg meg over klærne, gjennom rotet og bort til han. Han så ikke på meg, bare så på skjermen. Derfor dro jeg ut noen kontakter, trykket på noen knapper. Og endelig ble skjermen svart. Ingen reaksjon, han bare kastet kontrollen fra seg. 

Noe måtte gjøres.

Jeg så meg rundt, ah, der! Jeg tok tak i en vannflakse som lå i sengen og helte innholdet over hodet hans. Han kvikknet til,

"Hva faen?" Utbrøyt han. 

"Der ja." Svarte jeg fornøyd. 

"Hva vil du?" Stemmen hans var helt nøytral, følelsesløs. Wow, han var virkelig ikke seg selv. Jeg ristet svakt på hodet og tittet på han en stund før jeg sa,

"Jeg var her for å gi deg juling." 

"Men?" 

"Men det ser ut som du har det fælt nok fra før." Han snøftet og sa,

"Riktig. Så, hvorfor drar du ikke?" Fortsatt følelsesløs. Som om han ikke brydde seg, og det begynte virkelig å bekymre meg. 

"Fordi nå har jeg tenkt å banke litt vett inn i hodet ditt." Han sa ingenting, dro bare en hånd gjennom det våte håret. 

"Du må seriøst komme over deg selv og gå å få henne tilbake." 

"Tror du ikke jeg har prøvd? Hun vil ikke se meg engang." Stemmen hans forandret seg litt, kanskje det fortsatt var håp?

"Jenter sier ofte ting de ikke mener når de er såret. Tine er intet unntak." Han så rett fremover seg, men jeg visste at han fulgte med på hva jeg sa. 

"Og jeg vet også at ingen av dere har det noe bra. Jeg kjenner Tine godt nok til å kunne si at jeg vet at hun fortsatt vil ha deg, og etter hvordan du ser ut nå, vet jeg også at du vil ha henne. Så jeg skjønner virkelig ikke hvorfor du fortsatt sitter her." Denne gangen så han opp på meg. 

"Hun vil ikke, og det er alt som betyr noe." 

"Alt som betyr noe er at dere er perfekt for hverandre." Han lente seg tilbake og så opp i taket. Om ikke situasjonen hadde vært slik den var, ville jeg flirt av hvordan han så ut. Men nå var ikke den rette tiden for det. 

Han sa ingenting, derfor spurte jeg,

"Du liker henne, sant?" 

Han nikket. 

"Og du er ferdig med Line?" 

Nikket

"For godt?" 

Nikket igjen.

"Så få ræva opp av stolen, og få henne tilbake! Men plis, dusj først. Da gjør du det så mye lettere for deg selv." 

------------------------------

Begynner å nærme seg slutten av historien nå... Men er fortsatt noen deler igjen :) <3