Gjennom Tines øyne.
Da jeg sa at jeg ikke trodde at dette kom til å bli ille var jeg ikke klar over hvor ondskapsfull bestevenninnen min faktisk var. Det skulle ikke vært lov å be noen gjøre dette her.
Etter at hun kastet meg håndkleet dro hun meg opp av sengen og inn på badet hvor jeg skulle skifte. Eller, skifte blir ikke riktig å si. Hun skulle ha meg til å kle av meg klærne for så å ta håndkleet rundt meg.
Jeg var ikke helt sikker på hva hun ville frem til, men det faktum at jeg var halvnaken gjorde ikke situasjonen bedre. Hun dro meg med ut i bilen hennes som stod parkert.
"Noora, fortell hva vi skal.." Sa jeg mens jeg festet setebeltet.
"Vi skal absolutt ingenting. Du derimot.." Hun gliste mens hun rygget ut av innkjørselen.
"Jaja, samma det." Grumpet jeg.
Hun lo, men fortalte ikke noe mer. Vel. Enten var det så ille at hun ikke ville fortelle det, eller så kom det til å bli utrolig ydmykende for meg. Mest sannsynlig en fin blanding av dem begge. Uansett så skulle jeg få kjørt meg.
Etter en stund på veien skjønte jeg hvor vi var på vei. Kjøpesenteret.
"Nora! Uansett hva du har tenkt så kan jeg ikke gjøre det her. Det er en offentlig plass."
"Ah, gi deg. Klokken er over 22 så det er ingen barn her."
"Tenkte ikke på barna.." Sa jeg mens jeg så bort på hjørnet av senteret hvor Burger King lå. Der var det ikke barn, å nei da, men det var derimot mange på vår alder.. Det var nesten garantert at noen kjente meg igjen.
Man skulle trodd at dagens ungdom har bedre å gjøre en fredagskveld enn å henge på Burger King, men neida. Det verste var at det så ut til at alle hadde bestemt seg for å dukket opp akkurat i dag.
"Nora.." Sa jeg bekymret mens jeg fikset litt på håndkleet.
"Okei, dette skal du gjøre."
Jeg ventet.
Ventet.
Og ventet.
"Okei, nok kunstpause. Fortell vær så snill."
Da hun fortalte det visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte. Jeg lente hodet bak og lukket øynene. Nora var helt i hundre og nesten kastet meg ut av bilen. Da jeg fikk stablet beinene utfor, tok jeg en dyp pust.
"Her!" Ropte hun og holdt ut et hårstrikk. Jeg tok det forvirret og hun forklarte,
"Slik at håndkleet ikke faller ned."
"Så snill du er.." Sa jeg ironisk mens jeg festet strikket.
"Jeg er klar! Nei!! VENT! Jeg må filme!" Hun styret med å få opp mobilen.
Jeg ristet på hodet og klarte ikke la vær å smile. Hvis jeg noen gang skulle få brukt #yolo, så var det nå. Bare for sikkerthets skyld dobbel sjekket jeg at håndkleet var sikret godt rundt kroppen. Det var en relativt stort et, men det ende over knærne. Så, ja.
"Okei, gå gå!" Nora hadde hoppet ut av bilen slik at hun fikk filmet bedre. Jeg så på Burger King som ikke var for langt unna. Det var mange folk.
"Du er klar til å dra med en gang jeg kommer tilbake?" Spurte jeg nervøst.
"Jaja, klart!" Oppmuntret hun. Jeg nikket og gjorde meg klar. Trakk pusten og sprang mot Burger King. Det føltes ut som jeg sprang til min egen begravelse.
I det øyeblikket jeg var i nærheten av folkene sang jeg for full hals,
"I JUST HAD SEEEEEX!"
"AND IT FELT SO GOOD!"
"FELT SO GOOD!" Om og om igjen helt til jeg var forbi Burger King trygt på vei tilbake. Folk hadde snudd seg, andre hadde tatt opp mobilen, men de fleste så ut som de hadde det morsomt.
"Tine?" Jeg stoppet brått og sperret opp øynene. Det var absolutt ingen sjans for at jeg skulle snu meg, det skjedde ikke. Derfor stod jeg bare der med ryggen til og håpet at de skulle gå sin vei.
"Du vet at vi ikke forsvinner?" Damn it. Ingen lykke der. De kjente meg så altfor godt.
"Kanskje hvis jeg står her lenge nok." Protesterte jeg. Og så løsningsorienterte som de var, gikk de rundt meg slik at de stod foran meg.
"Eh, hei." Prøvde jeg. Da jeg tok inn synet foran meg hadde jeg bare lys til å grave meg ned. Alex var mest opptatt av hvor håndkleet mitt sluttet og Lukas smålo. Oliver var litt vanskelig å beskrive, han hadde et lite smil og munnen og øynene var fyllt med humor. Smilet hans varmet meg. Okei, kvalm Tine..
"Hei til deg også." Det var Lukas.
"Så, hvem var den heldige?" Alex hadde flyttet blikket sitt oppover.
"Hva?" Spurte jeg forvirret.
"Du sang at d-.."
"Ikke fullfør den setningen." Jeg skulte Alex men han bare gliste. Plutselig følte jeg meg veldig utilpass. Grunnen til det var at det var noen bak meg som plystret. Kinnene mine ble varme som fy og jeg så ned i bakken for at ikke alle skulle se at jeg ble kjempe flau.
"Kan ikke huske at dette stod på listen din." Det var tydeligvis ikke bare smilet hans som varmet meg, men stemmen var også beroligende.
"HashtagYolo, hashtagFun, hashtagSwag, hashta-.."
"Ja okei, jeg skjønner." Avbrøyt han. Som en reddende engel kom Nora bort til oss. Hun hadde øynene sperret opp mens hun så mellom oss. Da hun møtte blikket mitt braste hun ut i latter. Altså, hun lo så mye at hun måtte gripe armen til Lukas for å ikke falle over ende.
"Det.."
Latter.
"Var det.."
Haha..
"Beste, jeg.."
Mhm, kom til poenget.
"Noen gang har.."
Ellers da?
"SETT!!!!" Hun var blitt helt rød i ansiktet og jeg begynte å bli litt bekymret for at hun skulle besvime. Hun prøvde å stoppe å le men det funket visst ikke særlig bra for henne. Lukas måtte til og med hjelpe til med å holde henne oppe. U go gurl.
"Jeg er så glad jeg fikk filmet det!!" Hun hadde klart å roe seg ned, men hun gliste som en gal.
------------------
Takk for alle hyggelig kommentarer i går, dere er herlig!
Også er det en ting til. I det siste har jeg fått en del meldinger hvor dere har spurt om jeg kan ordne slik at det er mulig å stille spørsmål. Og siden det har vært såpass mange som har ønsket det, så tenker jeg hvorfor ikke!
SÅ. Dere kan stille spørsmål til folkene i historien, altså til karakterene. Har dere noen spørsmål til for eksempel Tine, eller Oliver, så bare spør i kommentarfeltet! Svarene kommer i senere deler! Det er bare å spørre i vei :) <3 <3
YOU ARE READING
Soft spot
RomanceHan presset meg opp mot veggen, jeg kunne kjenne den varme pusten hans mot øret mitt da han hvisket "Jeg skal ikke såre deg, ikke igjen." Jeg lukket øynene og kjempet mot tårene som presset på. Da jeg åpnet dem igjen møtte jeg hans blåe øyne, de var...
