Sekretet pas maskes

86 9 2
                                    

XVI

Mendimet ju bllokuan dhe kembet instiktivisht nisen te leviznin per tu drejtuar drejt zerit te mekur te tetos,e cila po vajtonte e gulconte nga te qarat.

Sapo u gjend perballe me te,trupi ngriu,syte ju erresuan e frrymemarrja nisi te zbehej sa ja bente me te veshtire mbushjen me oksigjen.

-C...cfare...ndodhi...-gjysme zeri i saj sa thuajse nuk u degjua aspak,sidhe nje gulcim dhimbje doli nga buzet e saj,e syte qe tashme mbushur thelle ne lot,e tradhetuan,duke prekur pllakat e ftohta te godines,sa sapo leshoheshin,perseri nje perde lotesh krijohej ne sekond,duke i veshur vajzes,pamjen e mjerueshme,ku gjendeshin shtrire pertoke,dy trupa te pajete...

-ME KTHENI VAJZEN,SIRA BIJE KU ME VAJTE...-e vajtimet e shumta te zonjes nuk kishin fund,kurse krahe saj qendronte i vdekur persegjalli Duka i Madh.

Ku nuk shihte asgje tjeter vecse te bijes,lekura e se ciles ishte sbehur tashme pajete,sidhe nuk guxonte as ta prekte.

I vellai i tkurrur e i keputur shpirterisht,kurse Vivian me doren mbi buze e shokuar nga cfare po i shihnin syte.

Prane trupit te Sires qendronte Donkristo,i lene menjan ku gjithe fokusi i qe kushtuar asaj,e me te pare boshllekun ku qendronte,ju afrua prane e u ul ne gjunje per ti prekur doren e akullt.

-Eshte i gjithi faji im,sikur...sikur te mos detyroja te largoheshe....tani te dy do ishit shendoshe e mire...-mes te qarave,shprehej Atara,dhe mbeshteti ballin tek ai mberthim duarsh.-Te premtoj se do marr une hak ndaj teje,dhe Hillsit,te betohem...U prefshi ne paqe...-me te bere bene,u ngrit,e me te shpejte u largua per tek e dinte fare mire se ku.

Hodhi hapat aq te nxituar,sa nuk vezhgonte asnje krahe saj,derisa u gjend perseri perballe me deren e dhomes,duke futur prezencen e saj ne ate menyren e meparshme,por me ashper.

-Sa here me duhet...

Por nje pellembe u gjend mbi faqen e Amelise aqsa e beri te perplasej ne toke e te ngeleshin pese gjishtat e Atares shenje.

-SI DREQIN...

Perseri nje tjeter nderprerje fjalesh,pasi e motra u perkul perballe me te,duke i mbledhur floket grusht e tja shtrengonte derisa Ameli nxori dhimbje.

-Te thash te mos me vije ne prove Ameli,TE PARALAJMEROVA TE MOS FUSESH HUNDEN TENDE TE NDYRE NE PUNET E MIA!-bertiti mjaftueshem ti fuste te dridhurat asaj,dhe te vazhdonte te shtonte fuqi mbi ate mbledhje flokesh.

-Me lesho Atara...-hakerrohej Ameli,ndryshe nga heret e tjera,me e tmerruar,me kerkuese per meshire.

-Te dhemb he?-shtrengoje ende floket duke I shkundur koken.-I premtova babait se nuk do te te coja tek ai,por ma bere per borxh Ameli,se per shpirt te atyre dy trupave ne ate salle,kam per te te fundosur pa te falur qofte edhe piken e meshires me te vogel,qe nuk e meriton nje dite me teper ne kete bote!-dhe me aq e shtyhu te motren fuqishem,sa perseri u perplas,e buza e meparshme,kishte nisur te gjakosej.

-MALLKUAR QOFSH ATARAAA!-nje e bertitur ne plot kuptimin e fjalet,histerike,jehoje ne gjithe dhomen e saj,ku pasi u ngrit,rreshkiti krahet ne cdo siperfaqe te mundshme,duke shkaterruar gjithcka neper te.

Pas asaj dite,Duka i Madh me familjen,vendosen te largoheshin e te shpienin te bijen ne Bernson,per ti lene respektet ashtu sic i takonte.

Kurse Atara,ajo qendroje,per ti dhene lamtumiren e merituar Donkristos,ndonese nje pjese e tij u largua sebashku me Siren,e per ta vendosur krahe te vellait,ashtu sic e kishte te drejten.

Pas gjithe plages se madhe qe mbarte ne zemer,I duhej te shfaqej me e forte se kurre,per tu perballur ashtu sic duhej me nje njeri te pameshirshem si Ameli.

Gënjeshtarja E PafajshmeWhere stories live. Discover now